John 5— NO2011BM

¹Etter disse ting var det en høytid for Jødene, og Jesus gikk opp til Jerusalem.

²Og i Jerusalem er det en dam ved saueporten, som blir påkalt på Hebraisk Betesda (hus av nåde/rennende vann), som har fem søyleganger.

³I disse lå det ned en stor mengde som var uten styrke, blinde, haltende, visne, som ventet på bevegelsen av vannet.

⁴For en budbringer gikk ned i dammen i henhold til en tid, og opprørte vannet; den som da idet han hadde gått først inn i etter opprøret av vannet, ble frisk, hvilken enn sykdom han ble holdt ned av.

⁵Og det var et visst menneske der som lå i styrkeløsheten i trettiåtte år.

⁶Idet Jesus hadde sett denne idet han lå ned, og idet han hadde visst at han allerede hadde brukt mye tid, sier han til ham, Vil du bli frisk?

⁷Den som var uten styrke svarte ham, Herre, jeg har ikke et menneske, slik at han kan kaste meg inn i dammen når vannet skulle bli opprørt; og i det jeg kommer, går en annen ned før meg.

⁸Og Jesus sier til ham, Bli vekt opp, løft opp madrassen din, og gå.

⁹Og straks ble mennesket frisk, og løftet opp madrassen sin, og gikk; og det var sabbat på den dagen.

¹⁰Da sa Jødene til ham som har blitt helbredet, det er sabbat; det er ikke lovlig for deg å løfte opp madrassen.

¹¹Han svarte dem, Han som gjorde meg frisk, denne sa til meg, Løft opp madrassen din og gå.

¹²Da spurte de ham, Hvem er det mennesket som sa til deg, Løft opp madrassen din og gå?

¹³Men han som ble helbredet visste ikke hvem han er; for Jesus trakk seg tilbake, idet det var en flokk på stedet.

¹⁴Etter disse ting finner Jesus ham i templet, og sa til ham, Se! du har blitt frisk; synd ikke lenger, for at ikke noe verre skulle skje deg.

¹⁵Mennesket gikk bort og budbrakte til Jødene at det er Jesus som gjorde ham frisk.

¹⁶Og på grunn av dette forfulgte Jødene Jesus, og søkte å drepe ham, fordi han gjorde disse ting på en sabbat.

¹⁷Og Jesus svarte dem, Faren min arbeider inntil nå, og jeg arbeider.

¹⁸Derfor på grunn av dette søkte Jødene mere å drepe ham, fordi ikke bare brøt han sabbaten, men han kalte også gud sin egen far, idet han gjorde seg selv lik gud.

¹⁹Da svarte Jesus og sa til dem, Amen, amen sier jeg dere, Sønnen er ikke i stand til å gjøre noe fra seg selv, hvis ikke noe som han skulle se faderen gjøre; for hva enn denne skulle gjøre, disse ting gjør også sønnen på liknende måte.

²⁰For faderen elsker sønnen, og viser alle ting til ham som han selv gjør; og han skal vise ham større gjerninger enn disse, for at dere skulle undre dere.

²¹For akkurat som faderen vekker opp de døde og gjør levende, så gjør også sønnen levende hvem han vil.

²²For heller ikke dømmer faderen noen, men hele dommen har han gitt til sønnen,

²³for at alle skulle prise sønnen slik de priser faderen. Den som ikke priser sønnen, priser ikke faderen som sendte ham.

²⁴Amen, amen sier jeg dere, at den som hører ordet mitt, og som tror ham som sendte meg, har eonian liv, og han kommer ikke til dom, men har dratt bort fra døden til livet.

²⁵Amen, amen sier jeg dere, at en time kommer og er nå, da de døde skal høre røsten til sønnen av gud, og de som hørte skal leve.

²⁶For akkurat som faderen har liv i seg selv, så gav han også sønnen å ha liv i seg selv.

²⁷Og han gav ham også makt til å gjøre dom, fordi han er sønn av menneske.

²⁸Undre dere ikke ved dette; fordi det kommer en time i hvilken alle de i gravene skal høre røsten hans,

²⁹og de skal dra ut, de som gjorde gode ting til oppstandelse av liv, og de som gjorde onde ting til oppstandelse av dom.

³⁰Jeg er ikke i stand til å gjøre noe fra meg selv; jeg dømmer slik jeg hører, og dommen min er rettferdig; fordi jeg søker ikke viljen min, men viljen hans som sendte meg, faderens.

³¹Hvis jeg skulle gi vitnesbyrd om meg selv, er ikke vitnesbyrdet mitt sant.

³²Det er en annen som gir vitnesbyrd om meg, og jeg har visst at vitnesbyrdet som han vitner om meg er sant.

³³Dere har utsendt til Johannes og han har gitt vitnesbyrd til sannheten;

³⁴men jeg mottar ikke vitnesbyrdet ved et menneske, men disse ting sier jeg for at dere kan bli reddet.

³⁵Denne var lyset som brant og som skinte, og dere ville fryde dere med henblikk på en time i lyset hans.

³⁶Men jeg har vitnesbyrdet større enn Johannes'; for gjerningene som faderen gav meg, for at jeg skulle fullende dem, selve gjerningene som jeg gjør, gir vitnesbyrd om meg at faderen har utsendt meg,

³⁷og faderen som sendte meg, han har gitt vitnesbyrd om meg. Dere har ikke noen gang hørt hans røst, heller ikke har dere sett hans utseende.

³⁸Og ordet hans har dere ikke blivende i dere, fordi hvem denne utsendte, denne tror dere ikke.

³⁹Dere gransker skriftene, fordi dere mener å ha eonian liv i dem, og disse er de som gir vitnesbyrd om meg;

⁴⁰og dere vil ikke komme til meg, slik at dere kan ha liv.

⁴¹Herlighet fra mennesker mottar jeg ikke;

⁴²men jeg har kjent dere at dere ikke har kjærligheten til gud i dere selv.

⁴³Jeg har kommet i navnet til faderen min, og dere mottar meg ikke; hvis en annen skulle komme i sitt eget navn, denne skal dere motta.

⁴⁴Hvordan er dere i stand til å tro, idet dere mottar herlighet fra hverandre, og herligheten den fra den alene gud søker dere ikke?

⁴⁵Ikke tro at jeg skal anklage dere mot faderen; det er han som anklager dere, Moses, til hvem dere har håpet.

⁴⁶For hvis dere trodde Moses, trodde dere jo meg; for om meg skrev denne.

⁴⁷men hvis dere ikke tror dennes bokstaver, hvordan skal dere tro mine ord?