Bible

1 Og Agrippa sa til Paulus, det er blitt tillatt for deg å tale for deg selv. Da forsvarte Paulus, da han hadde utstrakt hånden, 2 Angående alle ting av hvilke jeg er blitt anklaget av Jødene, kong Agrippa, har jeg aktet meg selv velsignet idet jeg er i ferd med å forsvare meg til deg i dag; 3 spesielt idet du er en kjenner av alle ting, både vanene og spørsmålene blant Jøder. Derfor ber jeg deg inntrengende å høre langmodig på meg. 4 Virkelig, derfor, livsførselen min fra ungdom, som fra begynnelsen var blant nasjonen min i Jerusalem, kjenner alle Jødene, 5 idet de kjenner meg på forhånd fra det første, hvis de vil vitne, at jeg levde som Fariseer i henhold til den mest nøyaktige sekten av vår dyrkelse; 6 og nå har jeg stått idet jeg blir dømt for et håp om løftet som kom til fedrene av gud, 7 til hvilket våre tolv stammer idet de tjener i iver natt og dag håper å ankomme; angående hvilket håp ble jeg anklaget, kong Agrippa, av Jødene. 8 Hvorfor blir det dømt utrolig ved dere om gud vekte opp døde? 9 Jeg, virkelig, mente derfor for meg selv at jeg måtte gjøre mange ting imot Jesus Nasareerens navn; 10 som jeg også gjorde i Jerusalem, og mange av de hellige stengte jeg i fengsler, idet jeg hadde mottatt makten fra yppersteprestene; óg de som ble myrdet gav jeg småstein mot. 11 Og i enhver synagoge, idet jeg straffet dem ofte, nødvendiggjorde jeg dem å blasfemere; idet jeg raset overflødig imot dem forfulgte jeg dem også inntil utenfor byene. 12 I hvilke ting også, idet jeg gikk til Damaskus med makt og fullmakt, den ved yppersteprestene, 13 ved midten av dagen, så jeg på veien, konge, fra himmelen, over glansen av solen, et lys da det hadde strålt omkring meg og dem som gikk med meg. 14 Og idet vi alle hadde falt ned til jorden, hørte jeg en røst som talte til meg og som sa på den Hebraiske dialekt, Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodder. 15 Og jeg sa, Hvem er du herre? Og han sa, Jeg er Jesus, som du forfølger. 16 Men stå opp, og stå på føttene dine; for til dette ble jeg sett av deg, for å håndplukke deg på forhånd til underordnet og vitne både om de ting du så óg de ting som jeg skal la bli sett av deg, 17 idet jeg utfrir deg fra folket og nasjonene, til hvem jeg nå utsender deg, 18 for å åpne deres øyne, til å vende seg om fra mørke til lys og fra satans makt til gud, for deres mottagelse av forlatelse av synder og lodd blant de som har blitt helliget ved tro til meg. 19 Hvorfra, kong Agrippa, jeg ikke ble ulydig det himmelske syn, 20 men til de i Damaskus først og Jerusalem, óg til hele Judeas landområdet og til nasjonene, fortalte jeg å omvende seg og vende om til gud, idet de gjør gjerninger verdig omvendelsen. 21 På grunn av disse ting idet Jødene tok meg i tempelet, prøvde de å drepe meg. 22 Derfor, idet jeg hadde oppnådd hjelp ved gud inntil denne dagen, har jeg stått, idet jeg har gitt vitnesbyrd til både liten og stor, idet jeg sier ingenting unntatt de ting som óg forutsierne og Moses taler av de ting som var i ferd med å skje, 23 om den Salvede som skal lide, om som den første fra oppstandelse av døde er i ferd med å forkynne et lys til folket og nasjonene. 24 Og idet han forsvarte seg selv med disse ting, sa Festus med stor røst, Du er gal, Paulus; Dine mange bokstaver snur deg rundt til gal. 25 Og han sier, Jeg er ikke gal, høyst ærefulle Festus, men jeg taler rett frem ord av sannhet og sunt sinn; 26 for kongen vet om disse ting, med henblikk på hvem som jeg også taler fritt; for jeg er ikke blitt overbevist om at ingenting av disse ting er skjult for ham; for dette har ikke blitt gjort i et hjørne. 27 Tror du, kong Agrippa, forutsierne? Jeg har visst at du tror. 28 Og Agrippa sa til Paulus, Ved litt overbeviser du meg til å bli en tilhenger av den salvede. 29 Og Paulus sa, Jeg ville ønske enn til gud, både ved lite og ved mye, ikke bare du, men også alle de som hører meg i dag å bli sådanne hva slags som jeg også er, foruten disse bånd. 30 Og idet han hadde sagt disse ting, stod kongen opp og guvernøren óg Berenike og de som satt sammen med dem; 31 og da de hadde trukket seg tilbake, talte de til hverandre idet de sa, At dette mennesket gjør ingenting verdig død eller bånd. 32 Og Agrippa sa til Festus, Dette mennesket var i stand til å ha blitt fraløst hvis ikke han hadde påkalt Cæsar.