1Og etter fem dager kom ypperstepresten Ananias ned med de eldre og en viss taler, Tertullus (trippel-forherdet), hvilke som synliggjorde for guvernøren de ting mot Paulus.
2Og da han hadde blitt kalt, begynte Tertullus å anklage idet han sa,
3Idet vi oppnår mye fred gjennom deg, og idet aktverdige gjerninger skjer for denne nasjonen gjennom din omtanke, óg alltid og overalt mottar vi, høyst ærefulle Felix, med all takksigelse.
4Og for at jeg ikke skal hindre mere, bønnfaller jeg deg å høre oss kort i din mildhet.
5For idet vi hadde funnet denne mannen, en pest, og idet han beveget en oppstand for alle Jødene i henhold til den bebodde verden, óg en som står først i Nasareernes sekt;
6som også prøvde å verdsliggjøre tempelet, som vi også grep og ville dømme i henhold til vår lov.
7Og idet Lysias, føreren over tusen, hadde gått forbi med stor voldsomhet, ledet han ham bort fra hendene våre,
8da han hadde kommandert anklagerne hans å komme til deg, fra hvem du kan være i stand, da du selv hadde bedømt, å gjenkjenne angående alle disse ting som vi anklager ham for.
9Og også Jødene var enige, idet de hevdet disse ting å være på den måten.
10Og Paulus svarte, da guvernøren hadde nikket til ham for å tale, Idet jeg vet du har vært en dommer for denne nasjonen ved mange år, forsvarer jeg meg selv angående disse ting med større glede.
11Idet du er i stand til å vite at det ikke er mere enn tolv dager for meg fra jeg gikk opp for å tilbe i Jerusalem,
12og heller ikke i tempelet fant de meg idet jeg diskuterte mot noen eller idet jeg lagde en sammenstimling av en flokk, heller ikke i synagogene eller i byen;
13heller ikke er de i stand til å fremstille meg angående hvilke ting de nå anklager meg.
14Og jeg bekjenner dette for deg, at i henhold til veien som de kaller en sekt, på den måten tjener jeg fedrenes gud, idet jeg tror alle de ting i henhold til det som hadde blitt skrevet i loven og forutsierne,
15idet jeg har et håp til gud, som også de selv gir adgang, en kommende oppstandelse av døde skal bli, både av rettferdige og urettferdige;
16og i dette strever jeg meg selv, å ha en uanstøtelig samvittighet mot gud og menneskene gjennom alt.
17Og etter mange år kom jeg for å gjøre almisser og offer til nasjonen min;
18i hvilke fant de meg idet jeg hadde blitt gjort ren i tempelet, ikke med en flokk, heller ikke med et oppstyr, men med noen Jøder fra Asia,
19som må være til stede for deg og anklage hvis de hadde noe mot meg;
20eller la disse samme si hvis de fant noe urett i meg, idet jeg stod for synedriet,
21eller angående denne ene røsten, som jeg skrek idet jeg har stått blant dem, At angående en oppstandelse av døde dømmes jeg i dag av dere.
22Og da Felix hadde hørt dette, utsatte han dem, da han har visst nøyaktigere om de ting angående veien, idet han hadde sagt, Når Lysias, føreren over tusen, skulle komme ned, skal jeg vite få vite de ting i henhold til dere grundig;
23óg da han hadde anordnet centurionen å holde Paulus, óg ham ha ro, og å hindre ingen av hans egne å tjene eller å komme nær ham.
24Og etter noen dager, idet Felix hadde kommet med Drusilla (vannet av duggen), kvinnen hans, som var en Jødinne, sendte han bud etter Paulus, og hørte ham angående troen på Salvede.
25Og idet han diskuterte angående rettferdighet og selvkontroll og den kommende dommen, idet Felix hadde blitt fryktsom, svarte han, Gå, for det nåværende; og idet jeg hadde mottatt en tid skal jeg kalle deg til meg;
26men samtidlig idet han også håpet at penger skal bli gitt ham av Paulus, for at han skulle løsne ham; derfor, idet han også oftere sendte bud etter ham, samtalte han med ham.
27Og da to år hadde blitt fullført mottok Felix en etterfølger, Porkius (svinsk) Festus (festival); óg idet Felix ville legge ned en nåde til Jødene, etterlot han Paulus bundet.