1Og på denne tiden rakk Herodes kongen ut hendene for å gjøre visse av dem fra den utkalte ondt.
2Og han myrdet Jakob, Johannes' bror, med sverd.
3Og idet han hadde sett at det var behagelig for Jødene, tilla han å ta Peter også; og de dagene var de usyrede dager;
4da hvem også hadde grepet, la han i fengsel, idet han hadde overgitt til fire grupper på fire soldater å vokte ham, idet han ville lede ham opp til folket etter påsken.
5Peter derfor, virkelig, ble holdt i fengsel; men ivrig bønn kom fra den utkalte til gud for ham.
6Men da Herodes var i ferd med å bringe ham foran, i denne natten sov Peter imellom to soldater, idet han har blitt bundet med to bånd, óg vakter før døren holdt fengslet.
7Og se! en herrens budbringer kom over ham, og et lys strålte i fengselet. Og da han hadde slått Peters side, vekket han ham idet han sa, Stå opp i hast. Og båndene hans fra hendene falt av.
8Óg budbringeren sa til ham, Bind opp omkring deg, og bind sandalene dine under. Og han gjorde så. Og han sier til ham, Kast klesplagget ditt omkring, og følg meg.
9Og idet han hadde gått ut, Fulgte han ham; og han visste ikke at det er sant det som skjedde gjennom budbringeren, og han mente han så et syn.
10Og idet de hadde passert første vakt og andre, kom de til porten, den av jern, som fører til byen, som ble åpnet automatisk for dem; og idet de hadde gått ut, gikk de forover ett smug, og straks fjernet budbringeren seg fra ham.
11Og idet Peter hadde kommet til seg selv, sa han, Nå har jeg sett i sannhet at herren utsendte budbringeren sin, og utfridde meg fra Herodes hånd og fra all Jødenes folks venting.
12Óg idet han hadde sett fullstendig, kom han til Marias hus, moren til Johannes, som ble påkalt Markus (et forsvar), hvor tilstrekkelige var samlet sammen og bad.
13Og da Peter hadde banket på portens dør, kom en tjenestejente, ved navn Rode (rose), nær for å adlyde;
14og idet hun hadde gjenkjent Peters røst, åpnet hun ikke porten på grunn av gleden, men idet hun hadde sprunget inn, fortalte hun at Peter stod for porten.
15Og de sa til henne, Du er gal. Og hun bekreftet tillitsfullt å ha hørt på den måten. Men de sa, Det er hans budbringer.
16Men Peter forble bankende på; og da de hadde åpnet så de ham, og de ble ute av seg.
17Og da han hadde gitt signal til dem med hånden til å holde seg stille, fortalte han dem hvordan herren ledet ham ut fra fengslet. Og han sa, Fortell disse ting til Jakob og brødrene. Og idet han hadde gått ut, gikk han til et annet sted.
18Og idet dag hadde kommet, var det ikke lite oppstyr blant soldatene, hva altså skjedde med Peter.
19Og da Herodes hadde søkt etter ham og ikke funnet, da han hadde gransket vokterne, kommanderte han dem å bli ledet bort; og idet han hadde kommet ned fra Judea til Cæsarea, oppholdte han seg der.
20Og Herodes var sterkt irritert over Tyrierne og Sidonierne; Og de var kommet enstemmig til ham, og da de hadde overbevist Blastus (skudd), han over kongens soverom, spurte de om fred, på grunn av at deres landområde ble nært av kongens landområde.
21Og på en fastsatt dag da Herodes hadde ikledd seg kongelig kledning, og satt seg ned på dommersetet, holdt han en folketale til dem.
22Og folket ropte, Guds røst og ikke et menneskes.
23Og straks slo en herrens budbringer ham, fordi han ikke gav herligheten til gud; og idet han ble spist av orm, utåndet han.
24Men guds ord vokste og ble økt.
25Og Barnabas og Saulus vendte tilbake fra Jerusalem, da de hadde fullført tjenesten, idet de hadde tatt med også Johannes som ble påkalt Markus.