1 Corinthians 14— NO2011BM

¹Forfølg kjærligheten; og vær nidkjære for de åndelige ting, og heller at dere kan forutsi.

²For han som taler i en tunge, taler ikke for mennesker, men for gud; for ingen hører, og i ånden taler han mysterier;

³og han som forutsier, taler til mennesker oppbygning og formaning og trøst.

⁴Han som taler i en tunge, bygger seg selv; og han som forutsier, bygger en utkalt.

⁵Og jeg vil at dere alle taler i tunger, og mere at dere forutsier; for større er den som forutsier enn den som taler i tunger, hvis ikke han tolker for at den utkalte kan motta oppbygning.

⁶Og nå, brødre, hvis jeg kommer til dere idet jeg taler i tunger, hva vil jeg være dere til fordel, hvis ikke jeg skulle tale til dere enten med avdekking, eller med kunnskap, eller med forutsigelse, eller med lære?

⁷Selv de uten sjel som gir røst, enten fløyte, eller harpe, hvis de ikke gir forskjell på lydene, hvordan skal det skjønnes hva som blir fløytet eller hva som blir spilt på harpe?

⁸For også hvis en trompet gir en utydelig røst, hvem gjør seg i stand til krig?

⁹På den måten også dere gjennom tungen, hvis den ikke gir lettforståelig tale, hvordan skal det talte skjønnes? For dere vil tale til luft.

¹⁰Det er, om det er, så mange slags røster i verden, og ingen av dem er røstløse;

¹¹derfor hvis jeg ikke kjenner røstens kraft, vil jeg være for den som taler en utlending; og den som taler en utlending for meg;

¹²på den måten også dere, fordi dere er nidkjære etter åndelige ting, søk for at dere kan ha overflod til den utkaltes oppbygning.

¹³Derfor, han som taler i en tunge, han be for at han kan tolke.

¹⁴For hvis jeg ber i en tunge, ber ånden min, og forstanden min er uten frukt.

¹⁵Hvordan er det da? Jeg vil be med ånden, og jeg vil be med forstanden også; jeg vil spille strengeinstrument med ånden, og jeg vil spille strengeinstrument med forstanden også.

¹⁶Ellers, når du velsigner med ånden, hvordan skal han som fyller opp den uvitendes sted si amenet til din takksigelse, da han ikke vet hva du sier?

¹⁷For du, virkelig, gir takk godt, men den andre bygges ikke.

¹⁸Jeg gir takk til min gud, jeg taler mere med tunger enn dere alle;

¹⁹men i en utkalt vil jeg tale fem ord gjennom forstanden min, for at jeg kan opplære andre også, enn titusener ord i en tunge.

²⁰Brødre, vær ikke barn i forstanden; men opptre som spedbarn i ondskapen, og vær fullendte i forstanden.

²¹I loven har det blitt skrevet, At med andre tunger, og med andre lepper, skal jeg tale til dette folket, og heller ikke på den måten skal de høre på meg, sier herren.

²²Så at tungene er til et tegn, ikke for dem som tror, men for de vantro; og forutsigelsen er ikke for de vantro, men for dem som tror.

²³Hvis derfor hele den utkalte kommer sammen på det samme sted, og alle taler i tunger, og det går inn uvitende eller vantro, vil de ikke si at dere er gale?

²⁴Og hvis alle forutsier, og det går inn en vantro eller uvitende, irettesettes han av alle, granskes han av alle,

²⁵og på den måten blir hans hjertes hemmeligheter synlige; og på den måten idet han er falt på sitt ansikt, vil han tilbe gud, idet han forteller at gud virkelig er blant dere.

²⁶Hvordan er det da, brødre? Når dere kommer sammen, har enhver av dere en salme? Har en lære? Har en tunge? Har en avdekking? Har en oversettelse? La alt skje til oppbygning.

²⁷Hvis en taler i en tunge, la det være i henhold til to eller det fleste tre, og hver sin del etter tur, og la én tolke.

²⁸Og hvis det ikke er en tolk, skal han holde seg stille i en utkalt; og tale for seg selv og for gud.

²⁹Og la to eller tre forutsiere tale, og la de andre atskille;

³⁰og hvis noe blir avdekket for en annen som sitter, la den første holde stille.

³¹For dere er alle i stand til å forutsi én etter én, for at alle kan lære, og alle kan bli formanet;

³²og forutsieres ånder er underordnet forutsiere;

³³for gud er ikke ustabilitets gud, men freds gud, som i alle de helliges utkalte.

³⁴La kvinnene deres holde seg stille i de utkalte; for det tillates dem ikke å tale, men å underordne seg, slik også loven sier.

³⁵Og hvis de vil lære noe, la dem spørre sine egne menn i hus; for det er skammelig for kvinner å tale i en utkalt.

³⁶Eller utgikk guds ord fra dere? Eller ankom det til dere alene?

³⁷Hvis en mener å være en forutsier eller en åndelig, la ham gjenkjenne de ting jeg skriver til dere, at de er herrens befalinger;

³⁸og hvis en ikke forstår, la ham ikke forstå.

³⁹Så at, mine brødre, vær nidkjære for å forutsi, og ikke hindre å tale i tunger.

⁴⁰La alle ting skje anstendig og i henhold til ordning.