1Og jeg gjør kjent for dere, brødre, det gode budskapet som jeg forkynte dere, som dere også mottok, i hvilket dere også står,
2gjennom hvilket dere også reddes, hvis dere holder fast på hvilket ord jeg forkynte godt budskap til dere, hvis ikke trodde dere forgjeves.
3For jeg overgav til dere blant de første ting, det som også jeg mottok, at Salvede døde for syndene våre, i henhold til skriftene;
4og at han begravdes, og at han vektes opp den tredje dagen, i henhold til skriftene;
5og at han ble sett av Kefas, så de tolv.
6Deretter ble han sett av over fem hundre brødre på én gang, av hvilke de fleste forblir inntil nå, og noen er også sovnet inn.
7Deretter ble han sett av Jakob (fortrenger), så alle utsendingene.
8Og sist av alle, ble han sett av meg også, akkurat som om den spontanaborterte.
9For jeg er den minste av utsendingene, som ikke er tilstrekkelig til å kalles en utsending, fordi jeg forfulgte guds utkalte.
10Og av guds nåde er jeg hva jeg er, og nåden hans, den mot meg ble ikke tom, men jeg arbeidet hardt i mer overflod enn dem alle; dog ikke jeg, men guds nåde, den med meg.
11Derfor, enten, jeg eller de, på den måten proklamerer vi, og på den måten kom dere til tro.
12Og hvis Salvede proklameres, at han er vekt opp fra døde, hvordan sier noen blant dere at det er ingen dødes oppstandelse?
13Og hvis det er ingen dødes oppstandelse, er heller ikke Salvede vekt opp;
14og hvis Salvede ikke er vekt opp, da er proklamasjonen vår tom, og troen deres er også tom.
15Og vi også finnes å være falske vitner om gud, fordi vi gav vitnesbyrd mot gud at han vekte opp den Salvede, som han ikke vekte opp hvis altså døde ikke vekkes opp;
16for hvis døde ikke vekkes opp, er heller ikke Salvede vekt opp;
17og hvis Salvede ikke er vekt opp, er troen deres nytteløs, dere er fremdeles i syndene deres;
18da er også de som er sovnet inn i Salvede fullstendig ødelagt.
19Hvis det bare er i dette livet vi har håp i Salvede, er vi ynkeligere enn alle mennesker.
20Og nå er Salvede vekt opp fra døde, han ble de innsovnedes førstegrøde.
21For siden døden kom gjennom et menneske, kom også dødes oppstandelse gjennom et menneske.
22For akkurat som alle dør i Adam (mann / rød jord), på den måten skal også alle gjøres levende i den Salvede.
23og hver i sin egen avdeling; Salvede en førstegrøde, deretter de Salvedes i hans komme;
24så enden, når han overgir kongeriket til gud og far, når han avskaffer all suverenitet og all makt og kraft;
25for han må være konge, inntil enn han legger alle fiendene under føttene hans.
26Siste fiende som avskaffes er døden.
27For han underordnet alle ting under føttene hans; og når han sier at alle ting er underordnet, er det tydelig at han er unntatt som har underordnet ham de alle ting;
28og når han underordner ham de alle ting, da skal sønnen også selv underordne seg ham som underordnet ham de alle ting, for at gud skal være de alle ting i alle.
29Ellers hva skal de gjøre de som er døpt for de døde, hvis døde ikke vekkes opp i det hele tatt? Hvorfor døper de seg også for de døde?
30Hvorfor gjennomgår vi også fare hver time?
31Jeg dør daglig, så sikkert som det vårt skryt, som jeg har i Salvede Jesus vår herre.
32Hvis jeg menneskelig kjempet med dyr i Efesus (tillatt), hva er fordelen til meg hvis døde ikke vekkes opp? La oss spise og drikke, for i morgen dør vi.
33Far ikke vill; onde omganger forderver milde vaner.
34Våkne rettferdig, og synd ikke; for noen har uvitenhet om gud; jeg sier med henblikk på deres skam.
35Men en vil si, Hvordan vekkes de døde opp? Og med hva slags kropp kommer de?
36Uforstandig, hva du sår, gjøres ikke levende hvis ikke det dør;
37og hva du sår, du sår ikke kroppen som skal bli, men et nakent korn, om det er hvete eller noe av de resterende;
38og gud gir det en kropp slik han ville og til hver av sædene sin egen kropp.
39Ikke alt kjød er det samme kjød; men et annet kjød, virkelig, av mennesker, og et annet kjød av dyr, og et annet kjød av fisk, og et annet av fugler.
40Og det er himmelske kropper, og jordiske kropper; men en annen, virkelig, er de himmelskes herlighet, og en annen er de jordiskes.
41En annen er solens herlighet og en annen er månens herlighet, og en annen er stjerners herlighet, for stjerne er forskjellig fra stjerne i herlighet.
42På den måten også de dødes oppstandelse. Det såes i fordervelse, det vekkes opp i ufordervelighet;
43Det såes i vanpris, det vekkes opp i herlighet; det såes i styrkeløshet, det vekkes opp i kraft;
44det såes en sjelelig kropp, det vekkes opp en åndelig kropp. Det er en sjelelig kropp, og det er en åndelig kropp.
45På den måten har det også blitt skrevet, Det første mennesket Adam ble til en levende sjel; den siste Adam til en levendegjørende ånd.
46Men ikke først det åndelige, men det sjelelige, deretter det åndelige.
47Det første mennesket av jord, jordisk; det andre mennesket, herren fra himmel,
48slik den jordiske, slik også de jordiske; og slik den himmelske, slik også de himmelske;
49og slik vi bar den jordiskes bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde.
50Og dette sier jeg, brødre, at kjød og blod er ikke i stand til å arve guds kongerike, heller ikke arver fordervelsen uforderveligheten.
51Se! jeg sier dere et mysterium; Vi, virkelig, skal ikke alle sovne inn; men vi skal alle forandres,
52i et udelelig tidsrom, i et øye-blikk, i den siste trompet; for det skal blåses i trompet, og de døde skal vekkes opp ufordervelige, og vi skal forandres.
53For dette fordervelige må ikles ufordervelighet, og dette dødelige ikles udødelighet.
54Og når dette fordervelige blir ikledd ufordervelighet, og dette dødelige blir ikledd udødelighet, da skal ordet som har blitt skrevet skje, Døden oppsluktes til seier.
55Hvor, død, er din brodd? Hvor, hades, er din seier?
56Og dødens brodd er synden; og syndens kraft er loven;
57og nåde til gud som gir oss seieren gjennom herren vår Jesus Salvede.
58Så at, mine elskede brødre, bli støe, ubevegelige, idet dere alltid har overflod i herrens gjerning, idet dere vet at arbeidet vårt ikke er tomt i herren.