1Herren sa til Moses: «Gå til farao! Det er eg som har forherda han og mennene hans, så eg kan gjera desse teikna mellom dei.
2Så kan du fortelja son din og soneson din kva eg har gjort mot egyptarane, og kva teikn eg har gjort hjå dei, og de skal skjøna at eg er Herren.»
3Moses og Aron gjekk til farao og sa til han: «Så seier Herren, Hebrearguden: Kor lenge skal det vara før du bøyer deg for meg? Lat folket mitt fara, så dei kan tena meg!
4For nektar du å la folket mitt fara, skal eg i morgon senda grashopper inn over landet ditt.
5Dei skal breia seg ut over heile landet, så tett at ein ikkje kan sjå marka, og eta opp kvart grann de har att etter haglet. Kvart tre som veks på markene dykkar, skal dei snøya.
6Dei skal fylla husa for deg og tenarane dine og alle egyptarane. Korkje fedrane eller forfedrane dine har sett noko slikt frå den tid dei slo seg ned i landet, og til denne dag.» Dermed snudde han og gjekk bort frå farao.
7Då sa tenarane åt farao til han: «Kor lenge skal denne mannen vera ei snare for oss? Lat mennene fara, så dei kan tena Herren sin Gud! Skjønar du enno ikkje at Egypt vert øydelagt?»
8Så henta dei Moses og Aron attende til farao, og han sa til dei: «Gå av stad og ten Herren dykkar Gud! Men kven av dykk skal fara?»
9Moses svara: «Vi må fara alle, både unge og gamle. Sønene og døtrene våre vil vi ha med oss, og småfeet og storfeet. For vi skal halda høgtid for Herren.»
10Då sa han til dei: «Herren miskunne dykk, om eg lèt dykk og småborna dykkar fara! Sjå, de har vondt i tankar!
11Nei, det skal ikkje henda! De mennene kan fara og tena Herren! For det var det de bad om.» Dermed jaga dei dei bort frå farao.
12Då sa Herren til Moses: «Rett handa di ut over Egypt, så skal grashoppene koma over landet og eta opp all grøda på marka, alt det haglet har spart.»
13Så rette Moses staven sin ut over Egypt, og Herren sende ein austavind over landet heile den dagen og heile natta. Om morgonen kom austavinden med grashoppene.
14Dei dreiv inn over heile Egypt i store mengder og slo seg ned overalt i landet. Aldri før hadde det vore ein slik grashoppesverm, og aldri meir skal det koma.
15Dei la seg ut over heile landet, så tett at markene svartna. Og dei åt opp all grøda på marka og all frukta som var att på trea etter haglveret. Det vart ikkje att noko grønt anten på tre eller planter i heile Egypt.
16Då skunda farao seg og sende bod etter Moses og Aron. Han sa: «Eg har synda mot Herren dykkar Gud og mot dykk.
17Men tilgjev meg synda mi denne eine gongen, og bed til Herren dykkar Gud at han må spara meg for denne drepande plaga!»
18Så gjekk Moses bort frå farao og bad til Herren.
19Då snudde Herren vinden og lét det blåsa ein sterk vestavind. Den førte grashoppene bort og kasta dei i Sevsjøen. Det vart ikkje att ei einaste grashoppe i heile Egypt.
20Men Herren gjorde farao hard i hugen, og han lét ikkje israelittane fara.
21Herren sa til Moses: «Rett handa di opp mot himmelen, så skal det koma mørker over Egypt, eit mørker så tjukt at ein kan ta på det!»
22Så rette Moses handa opp mot himmelen. Då vart det stummande mørkt i heile Egypt i tre dagar.
23Den eine kunne ikkje sjå den andre, og i tre dagar var det ingen som torde reisa seg frå setet sitt. Men der israelittane budde, var det ljost alle stader.
24Då sende farao bod etter Moses og sa: «Gå av og hald gudsteneste for Herren! Borna dykkar kan òg få vera med. Men småfeet og storfeet skal vera att.»
25Moses svara: «Nei, du må la oss få det vi treng til slaktoffer og brennoffer, så vi kan ofra til Herren vår Gud.
26Buskapen vår må òg vera med, ikkje ei klauv skal vera att; for det er den vi må ta av når vi skal ofra til Herren vår Gud. Og vi veit ikkje kva vi skal ofra til Herren før vi kjem fram.»
27Men Herren gjorde farao hard i hugen, og han ville ikkje la dei fara.
28Farao sa til Moses: «Gå frå meg! Akta deg, så du aldri kjem meg for auga meir! For den dagen du stig fram for meg att, skal du døy!»
29Moses svara: «Det er rett som du seier; eg kjem deg aldri for auga meir.»