1Til songmeisteren; ein salme av David; ein song.
2Gud, dei er stille for deg og prisar deg på Sion, og dei gjev deg det dei hev lova.
3Du som høyrer bøner, til deg kjem alt kjøt.
4Når mine misgjerningar hev vorte for tunge for meg, so forlet du våre brot.
5Sæl er den som du vel ut og let koma nær, so han bur i dine fyregardar; me vil metta oss med det gode i ditt hus, ditt heilage tempel.
6Med skræmelege gjerningar bønhøyrer du oss i rettferd, du vår Frelse-Gud, du som er ei livd for alle heimsens endar og havet langt burte.
7Han gjer fjelli faste med si kraft, gyrd med velde.
8Han døyver havsens dur, bylgjeduren og bråket av folkeslagi.
9Og dei som bur ved endane av jordi, reddast for dine teikn; heimen for morgon og kveld fyller du med fagnadrop.
10Du hev gjesta jordi og gjeve henne ovnøgd, du hev gjort henne ovleg rik, Guds bekk er full av vatn; du hev late dei få sitt korn, for soleis lagar du jordi til.
11Du vatna hennar plogforer, jamna dei med upp-pløgde åkrar; du bløytte henne med regnskurer, velsigna hennar grøda.
12Du hev krynt året med din godleik, og dine fotfar dryp av feitt.
13Beiti i øydemarki dryp, og haugane gyrdar seg med fagnadrop.
14Engjane er klædde med sauer, og dalane sveiper seg i korn; folk ropar med fagnad og syng.