1Så vakker du er, min elskede! Så vakker du er! Øynene dine er duer bak sløret! Håret ditt er som en geiteflokk, strømmende nedover Gileads fjell.
2Tennene dine er som nyklipte sauer som kommer fra vask. Tvillinger har de alle, og ingen har mistet et lam.
3Leppene dine er som skarlagensbånd, og munnen din er deilig. Som en skive av et granateple er tinningen bak sløret.
4Halsen din er som Davidstårnet, bygd av tilhugget stein. Tusen skjold henger på det, alle heltenes rundskjold.
5Brystene dine er som to gasellkalver, tvillinger som beiter mellom liljene.
6Helt til dagen blåser skyggene bort, går jeg til myrrafjellet og til røkelseshøyden.
7Alt hos deg er vakkert, min elskede, du er uten feil.
8Kom med meg fra Libanon, kom med meg, min brud! Stig ned fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvehuler, fra leopardfjell.
9Du har fanget mitt hjerte, min søster, min brud. Du har fanget mitt hjerte med et eneste øyekast, med en eneste lenke fra din hals.
10Så vakker din kjærlighet er, min søster, min brud! Din kjærlighet er bedre enn vin, duften av oljene dine er bedre enn alle urter!
11Fra leppene dine drypper den fineste honning, min brud. Honning og melk er under din tunge. Duften av klærne dine er som duften fra Libanon.
12En stengt hage er min søster, min brud, en stengt hage, en forseglet kilde.
13Dine vekster er en paradishage av granateple og herlig frukt, hennabusker og nardusplanter,
14nardus, safran, kalmus, kanel og alle slags røkelsestrær, myrra, aloe, alle de fineste urter.
15Du er kilden i hagen, et oppkomme med levende vann strømmende fra Libanon.
16Våkn opp, nordavind! Kom, sønnavind! Blås gjennom min hage så urteduften fritt får strømme. Å, om min kjæreste ville komme til hagen og spise deilig frukt!