1Jeg kommer til min hage, min søster, min brud, og plukker myrra og urter. Jeg spiser av min bikake og min honning og drikker min vin og min melk. Spis, venner! Drikk dere fulle på kjærlighet!
2Jeg sover, men hjertet våker. Hør, min kjæreste banker på. Lukk opp for meg, min søster, min elskede, min due, min fullkomne. Mitt hode er dekket av dugg, hårlokkene av nattens dråper.
3Jeg har tatt av meg kjolen, skal jeg ta den på igjen? Jeg har vasket føttene mine, skal jeg skitne dem til igjen?
4Min kjæreste stakk hånden inn gjennom luken, fikk magen min til å sitre.
5Jeg sto opp, ville åpne for min kjæreste. Hendene dryppet av myrra, det rant fra fingrene over håndtaket på dørslåen.
6Jeg åpnet for min kjæreste, men han hadde dratt sin vei. Jeg var helt ute av meg fordi han var borte. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte ikke.
7Vekterne som gikk omkring i byen, fant meg. De skamslo meg, rev sjalet av meg, vekterne på murene.
8Jeg ber dere, Jerusalems døtre, om dere finner min kjæreste, fortell ham at jeg er syk av kjærlighet.
9Hva skiller din kjæreste fra andre, du vakreste blant kvinner? Hva skiller din kjæreste fra andre, siden du ber oss så inderlig?
10Min kjæreste er rødkinnet og skinnende, han skiller seg ut blant ti tusen menn.
11Hodet hans er det fineste gull, håret er krøllete, svart som ravnen.
12Øynene er som duer ved strømmende vann. De bader seg i melk, de hviler i sin ramme.
13Kinnene hans er som kryddersenger der duftende urter vokser. Leppene er liljer, de drypper av rennende myrra.
14Armene er staver av gull, innlagt med krysolitt. Magen er en plate av elfenben, overstrødd med safirer.
15Beina er marmorsøyler, reist på sokler av gull. Skikkelsen er som Libanon, herlig som sedrene der.
16Ganen smaker søtt, alt ved ham gir glede. Slik er min kjæreste, slik er min elskede, dere Jerusalems døtre.