1Om natten lette jeg på leiet etter ham som jeg elsker. Jeg lette, men fant ham ikke.
2«Jeg vil opp og gå omkring i byen på gater og torg. Jeg vil lete etter ham som jeg elsker.» Jeg lette, men fant ham ikke.
3Vekterne som gikk omkring i byen, fant meg. «Har dere sett ham som jeg elsker?»
4Ikke før var jeg gått fra dem, så fant jeg ham som jeg elsker. Jeg tok tak i ham og slapp ham ikke før jeg fikk ham inn i huset til min mor, i rommet til henne som fødte meg.
5Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller ved hindene på marken: Uro ikke kjærligheten! Vekk den ikke før den selv vil!
6Hvem er hun som stiger opp fra ørkenen som røyksøyler, ombølget av duftende myrra og røkelse, av alt krydder en kan få kjøpt?
7Der er Salomos seng! Seksti helter omgir den, seksti av Israels helter,
8alle væpnet med sverd, øvet i strid. Ved hoften bærer hver mann sverd mot nattens redsler.
9Kong Salomo laget seg en bæreseng av trær fra Libanon.
10Stolpene gjorde han av sølv, baldakinen av gull, og madrassen kledde han med purpur. Innsiden er sydd sammen av kjærlighet fra Jerusalems døtre.
11Kom ut, Sions døtre! Se på kong Salomo, på kronen som hans mor kronet ham med på bryllupsdagen, dagen som gledet hans hjerte.