1Jeg er blomsten fra Saron, liljen i dalen.
2Som en lilje blant tistler, slik er min elskede blant døtrene.
3Som et epletre blant trærne i skogen, slik er kjæresten min blant sønnene. Jeg nyter å sitte i hans skygge, hans frukt er søt for ganen.
4Inn i vinhuset har han ført meg, hans merke over meg er kjærlighet.
5Styrk meg med rosinkaker, forfrisk meg med epler! For jeg er syk av kjærlighet.
6Hans venstre arm er under mitt hode, med den høyre favner han meg.
7Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller ved hindene på marken: Uro ikke kjærligheten! Vekk den ikke før den selv vil!
8Hør, det er min kjæreste, der kommer han, løpende over fjellene, hoppende over høydene.
9Min kjæreste ligner en gasell, en ung hjort. Der står han bak muren vår. Han kikker inn gjennom vinduene, gløtter inn gjennom gitteret.
10Min kjæreste tar til orde og sier: Stå opp, min elskede, min vakre jente, og kom!
11Nå er vinteren omme, regnet er forbi, det er borte.
12Landet dekkes av blomster. Sangens tid er inne, turtelduen kan høres i landet.
13Frukten på fikentreet modner, blomsten på vinstokken dufter. Stå opp, min elskede, min vakre jente, og kom!
14Min due i fjellkløften, i ly under bratte klipper, la meg få se deg, la meg få høre stemmen din! For stemmen er myk og skikkelsen skjønn.
15Fang revene for oss, de små revene som ødelegger vinmarkene. For våre vinmarker står i blomst.
16Min kjæreste er min, og jeg er hans, han som gjeter mellom liljene.
17Helt til dagen blåser skyggene bort, spring som gasellen, min kjæreste, som en ung hjort over kløfter og fjell!