1Hvilket fortrinn har da jøden, eller hva gagn er det i omskjærelsen?
2Mye, på alle måter! Først og fremst det at Guds ord ble betrodd dem.
3Men hva om noen har vist seg utro? Kan deres utroskap oppheve Guds troskap?
4Slett ikke! La det stå fast at Gud taler sant, men hvert menneske er en løgner. Det står jo skrevet: For at du skal få rett når du taler, og vinne når du fører sak.
5Men dersom vår urett fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er ikke da Gud urettferdig, menneskelig talt, når han lar vreden ramme oss?
6Slett ikke! Hvordan skulle Gud ellers kunne dømme verden?
7Men dersom min løgn enda klarere viser at Gud taler sant, og dette blir til hans ære, hvorfor skal jeg da dømmes som en synder?
8Skal vi ikke da like godt gjøre det onde, så det gode kan komme? Det er noen som håner oss og sier at det er dette vi lærer. De skal få den dom de fortjener.
9Hva så? Har vi jøder noe fortrinn? Nei, på ingen måte! Vi har jo allerede anklaget både jøder og grekere for at de alle er under synden.
10For det står skrevet: Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste.
11Det finnes ikke én som forstår, ikke én som søker Gud.
12Alle er kommet på avveier, alle er fordervet. Det finnes ikke én som gjør det gode, ikke en eneste.
13Strupen deres er en åpen grav, på tungen har de svik, under leppene ormegift,
14munnen er full av forbannelse og bitterhet.
15De er raske på foten når de vil utøse blod,
16der de ferdes, er det ødeleggelse og elendighet.
17Fredens vei kjenner de ikke.
18Frykt for Gud har de ikke for øye.
19Vi vet at alt det loven sier, er sagt til dem som har loven, for at hver munn skal tie og hele verden stå skyldig for Gud.
20For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne.
21Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven.
22Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell,
23for alle har syndet og mangler Guds herlighet.
24Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus.
25Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet. For han hadde tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for de synder som var begått.
26Men i vår tid ville han vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han kjenner den rettferdig som tror på Jesus.
27Hva har vi da å være stolte av? Ingenting! Hvilken lov sier det? Gjerningenes lov? Nei, troens lov.
28For vi hevder at mennesket blir rettferdig ved tro, uten lovgjerninger.
29Er vel Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også Gud for andre folkeslag? Jo, også for dem.
30For Gud er én, han som rettferdiggjør omskårne av tro og uomskårne ved samme tro.
31Opphever vi da loven ved troen? Slett ikke! Vi stadfester loven.