1Derfor har du ingen unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du enn er. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo det samme selv,
2og vi vet at Guds dom med rette rammer dem som driver med slikt.
3Men når du, menneske, dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det samme, mener du da at du skal slippe unna Guds dom?
4Eller forakter du hans uendelig store godhet, overbærenhet og tålmodighet? Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?
5Med ditt harde hjerte som ikke vil vende om, hoper du opp vrede over deg til vredens dag, når Gud åpenbarer sin rettferdige dom.
6Han skal lønne hver og en etter det han har gjort:
7De som tålmodig gjør det gode og søker herlighet, ære og uforgjengelighet, får evig liv.
8Men de som i selvgodhet er ulydige mot sannheten og lar seg lede av uretten, har vrede og harme i vente.
9Nød og angst skal komme over hvert menneske som gjør det onde, jøde først og så greker.
10Men herlighet, ære og fred skal den få som gjør det gode, jøde først og så greker.
11For Gud gjør ikke forskjell på folk.
12Alle som syndet uten loven, skal gå fortapt uten loven. Og alle som syndet under loven, skal dømmes etter loven.
13For det er ikke de som hører lovens ord, som blir rettferdige for Gud. Nei, de som gjør det loven sier, de skal kjennes rettferdige.
14For når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven.
15De viser med dette at lovens krav står skrevet i hjertet deres. Om det vitner også samvittigheten deres, når tankene deres anklager eller forsvarer dem.
16Dette skal bli klart den dagen Gud ved Jesus Kristus dømmer det skjulte i menneskene, slik jeg har forkynt i mitt evangelium.
17Og nå, du som kaller deg jøde: Du stoler på loven og er stolt av din Gud,
18du kjenner hans vilje og kan avgjøre hva som er rett, fordi du er opplært i loven.
19Du er overbevist om at du kan være en veileder for blinde, et lys for dem som er i mørke,
20en oppdrager for uforstandige og en lærer for umyndige, fordi du i loven har det rette uttrykk for kunnskap og sannhet.
21Du som vil lære andre, hvorfor lærer du ikke deg selv? Du som forkynner at en ikke skal stjele, stjeler du?
22Du som sier at en ikke skal bryte ekteskapet, bryter du ekteskapet? Du som avskyr avgudene, plyndrer du templene deres?
23Du som er så stolt av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven.
24Det står skrevet: Guds navn blir spottet blant hedningene på grunn av dere.
25Omskjærelsen gagner deg nok, men bare hvis du holder loven. Bryter du loven, er du som en uomskåret.
26Men hvis en uomskåret holder lovens bud, skal han ikke da regnes som omskåret?
27Den som er uomskåret fysisk, men oppfyller loven, skal dømme deg. For du bryter loven, enda du har lovens bokstav og er omskåret.
28Rett jøde er ikke den som er jøde i det ytre, og rett omskjærelse skjer ikke i det ytre, på kroppen.
29Jøde er den som er jøde i det indre, og omskåret er den som er omskåret i hjertet, ved Ånden og ikke ved bokstaven. Han får ikke ros av mennesker, men av Gud.