1Hva skal vi da si om Abraham, vår jordiske stamfar? Hva oppnådde han?
2Dersom han ble rettferdig ved sine gjerninger, da hadde han jo noe å være stolt av. Men overfor Gud har han ikke det.
3For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig.
4Den som har gjerninger å vise til, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde.
5Men den som ikke har det, men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror.
6Slik priser også David et menneske salig når Gud regner det som rettferdig uten at det har gjerninger:
7Salige er de som har fått sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult.
8Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner synd.
9Gjelder så denne saligprisningen bare de omskårne eller også de uomskårne? Vi sa at Abraham ble regnet som rettferdig fordi han trodde.
10Når skjedde det? Var det før eller etter at han ble omskåret? Det skjedde før han ble omskåret.
11Og omskjærelsen fikk han som et tegn som skulle bekrefte den rettferdighet av tro som han hadde før han ble omskåret. Slik ble han far til alle uomskårne som tror, så de kan regnes som rettferdige.
12Men han ble også far til de omskårne når de ikke bare er omskåret, men også går i vår far Abrahams fotspor og har den tro han hadde før han ble omskåret.
13For det var ikke ved loven Abraham og hans ætt fikk løftet om å arve verden, men ved den rettferdighet en får ved tro.
14Er det de som holder seg til loven, som er arvinger, da er jo troen meningsløs og løftet opphevet.
15Loven fremkaller vrede, men der det ikke finnes noen lov, finnes det heller ikke noe lovbrudd.
16Derfor fikk Abraham løftet fordi han trodde, så alt skulle være av nåde. For da kan løftet stå fast for hele hans ætt, ikke bare for den som har loven, men også for den som har samme tro som Abraham. Han er jo far til oss alle,
17slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag. I Guds øyne er han vår far, for han trodde ham som gjør de døde levende og byr at det som ikke er, skal bli til.
18Selv om alt håp var ute, holdt Abraham fast på håpet og trodde, og derfor ble han far til mange folkeslag, som det var sagt ham: Så tallrik skal ætten din bli.
19Han var nesten hundre år, men ble likevel ikke svak i troen da han tenkte på sin egen kraftløse kropp og på Saras døde morsliv.
20Han var ikke vantro og tvilte ikke på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære.
21For han var overbevist om at det Gud hadde lovet, hadde han også makt til å gjøre.
22Derfor ble han regnet som rettferdig.
23Men Skriften sier ikke dette bare for hans skyld,
24det gjelder også oss: Vi skal bli regnet som rettferdige når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde,
25han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige.