1Til korlederen. «Ødelegg ikke!» En miktam. Av David, den gang Saul sendte folk som skulle vokte på huset for å drepe ham.
2Gud, fri meg fra fiender, vern meg mot dem som reiser seg mot meg!
3Fri meg fra dem som gjør urett, frels meg fra drapsmenn!
4Nå ligger de og lurer på meg. De sterke kaster seg over meg, men jeg har ikke forbrutt meg eller syndet, HERRE.
5Jeg er uten skyld, men de løper fram og stiller opp til strid. Våkn opp, kom til meg og se!
6Gud, HERRE Sebaot, du er Israels Gud. Våkn opp og hold regnskap med alle folk, vær ikke nådig mot dem som farer med urett og svik! Sela
7De kommer tilbake hver kveld, de hyler som hunder og går rundt i byen.
8Hør, de lar munnen renne over, leppene er som sverd. Er det noen som hører?
9Men du, HERRE, ler av dem, du håner alle folkeslag.
10Min styrke, jeg ser etter deg, for Gud er mitt vern.
11Min Gud møter meg med miskunn, han lar meg se ned på mine fiender.
12Drep dem ikke, for da glemmer folket. Styrt dem med makt så de må flakke omkring, Herre, vårt skjold!
13Ordene de har på leppene, er synd fra deres munn. La dem fanges i sitt hovmod! De taler forbannelse og løgn.
14Gjør ende på dem i din harme, gjør ende på dem, så de ikke lenger er til. Da skal de skjønne at det er Gud som rår i Jakob, helt til jordens ender. Sela
15De kommer tilbake hver kveld, de hyler som hunder og går rundt i byen.
16De flakker omkring etter mat, de knurrer om de ikke blir mette.
17Men jeg vil synge om din makt og juble hver morgen over din miskunn. For du er blitt mitt vern, en tilflukt den dag jeg er i nød.
18Min styrke, jeg vil synge for deg, for Gud er mitt vern, min Gud som viser miskunn.