1Til korlederen. «Ødelegg ikke!» En miktam. Av David.
2Taler dere virkelig rett, dere mektige? Dømmer dere rettferdig, dere mennesker?
3Nei, fra hjertet bærer dere fram urett på jorden, med hendene sprer dere vold.
4Fra fødselen av er de urettferdige på avveier, helt fra mors liv farer løgnerne vill.
5Deres gift er som ormegift, de ligner en orm som er døv, den lukker øret
6og hører ikke på den som hvisker, på den som er kyndig i besvergelser.
7Gud, knus tennene i deres munn, HERRE, bryt løvenes tanngard i stykker!
8La dem bli borte slik vann renner vekk! La dem bare spenne buen, pilene er uten kraft.
9La dem bli lik sneglen som løses opp i slim, lik den dødfødte som aldri så solen.
10Før grytene kjenner varmen fra tornekvistene, blåser han dem bort, de friske som de brennende.
11Den rettferdige skal glede seg når han ser at han får hevn. Han skal vaske føttene i de urettferdiges blod.
12Da skal menneskene si: «Ja, den rettferdige får sin lønn. Det finnes en Gud som dømmer på jorden.»