Psalms 57
1 Til korlederen. «Ødelegg ikke!» En miktam. Av David, den gang han rømte for Saul og gjemte seg i en hule.
2 Vær meg nådig, Gud, vær meg nådig! For jeg søker tilflukt hos deg. I skyggen av dine vinger søker jeg ly til faren er over.
3 Jeg roper til Gud, Den høyeste, til Gud som gjør vel mot meg.
4 Han skal sende meg hjelp fra himmelen, håne dem som jager meg Sela og gi meg sin miskunn og troskap.
5 Selv ligger jeg midt blant løver som vil sluke mennesker. Tennene deres er spyd og piler, tungen er et kvast sverd.
6 Vis deg høy over himmelen, Gud, vis din herlighet over all jorden!
7 De la ut et nett for mine føtter, de presset meg ned. De gravde en fallgrav for meg, men selv falt de ned i graven. Sela
8 Mitt hjerte er rolig, Gud, rolig og trygt. Jeg vil synge og spille.
9 Våkn opp, min ære, våkn opp, harpe og lyre! Morgenrøden vil jeg vekke.
10 Jeg vil takke deg blant folkene, Herre, lovsynge deg blant folkeslag.
11 For din miskunn når til himmelen, din troskap til skyene.
12 Vis deg høy over himmelen, Gud, vis din herlighet over all jorden!