1Til korlederen. «Ødelegg ikke!» En miktam. Av David, den gang han rømte for Saul og gjemte seg i en hule.
2Vær meg nådig, Gud, vær meg nådig! For jeg søker tilflukt hos deg. I skyggen av dine vinger søker jeg ly til faren er over.
3Jeg roper til Gud, Den høyeste, til Gud som gjør vel mot meg.
4Han skal sende meg hjelp fra himmelen, håne dem som jager meg Sela og gi meg sin miskunn og troskap.
5Selv ligger jeg midt blant løver som vil sluke mennesker. Tennene deres er spyd og piler, tungen er et kvast sverd.
6Vis deg høy over himmelen, Gud, vis din herlighet over all jorden!
7De la ut et nett for mine føtter, de presset meg ned. De gravde en fallgrav for meg, men selv falt de ned i graven. Sela
8Mitt hjerte er rolig, Gud, rolig og trygt. Jeg vil synge og spille.
9Våkn opp, min ære, våkn opp, harpe og lyre! Morgenrøden vil jeg vekke.
10Jeg vil takke deg blant folkene, Herre, lovsynge deg blant folkeslag.
11For din miskunn når til himmelen, din troskap til skyene.
12Vis deg høy over himmelen, Gud, vis din herlighet over all jorden!