1Til korlederen. En salme av David.
2HERRE, jeg søker tilflukt hos deg, la meg aldri bli til skamme! Fri meg ut i din rettferdighet!
3Vend øret til meg, skynd deg og redd meg! Vær meg et vern, en klippe, en borg til frelse.
4Du er mitt berg og min borg, for ditt navns skyld fører og leder du meg.
5Fri meg fra garnet de har spent ut for meg! For du er min tilflukt.
6I dine hender overgir jeg min ånd, du løser meg ut, HERRE, du trofaste Gud.
7Jeg hater dem som holder seg til vind og tomhet. Selv stoler jeg på HERREN.
8Jeg vil juble av glede over din godhet, for du har sett min nød, du kjenner min trengsel.
9Du ga meg ikke over i fiendens hånd, men førte meg ut i åpent land.
10Vær meg nådig, HERRE, for jeg er i nød. Øyet sløves av bitter sorg, pust og kropp svinner bort.
11Livet mitt ender i sorg, årene mine i klage. Min styrke svikter på grunn av min skyld, og knoklene mine svinner.
12Jeg blir til spott for fienden, til hån for naboene, en redsel for dem som kjenner meg, de som ser meg på gaten, viker unna.
13Som en død er jeg glemt av mennesker, lik et kar som er kastet bort.
14For jeg hører mange som hvisker — å, redsel på alle kanter! — når de samler seg mot meg og legger planer om å ta mitt liv.
15Men jeg setter min lit til deg, HERRE, jeg sier: «Du er min Gud.»
16Mine tider er i din hånd, fri meg fra fiender som jager meg!
17La ditt ansikt lyse over din tjener, frels meg i din miskunn!
18HERRE, la meg ikke bli til skamme, for jeg roper til deg. La de urettferdige bli stående med skam og gå tause til dødsriket!
19La lepper som lyver, bli stumme, de som taler frekt mot den rettferdige med hovmod og forakt.
20Hvor stor din godhet er, som du har spart til dem som frykter deg! Rett foran mennesker har du vist din godhet mot den som søker tilflukt hos deg.
21Hos deg finner de ly mot menneskers overgrep. Du verner dem i din hytte mot anklagende tunger.
22Velsignet er HERREN som gjør under! Han viste meg miskunn i en beleiret by.
23Jeg sa i min angst: «Jeg er støtt bort fra dine øyne.» Men du hørte min bønn da jeg ropte til deg.
24Elsk HERREN, alle hans fromme! HERREN verner de trofaste, men den hovmodige gir han igjen i fullt mål.
25Vær modige og sterke, alle dere som venter på HERREN!