1En salme. En sang til innvielsen av tempelet. Av David.
2Jeg opphøyer deg, HERRE, for du dro meg opp, du lot ikke fienden fryde seg over meg.
3HERRE, min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg.
4HERRE, du førte min sjel opp fra dødsriket, du ga meg liv på nytt da jeg var i graven.
5Spill for HERREN, dere hans trofaste, pris hans hellige navn!
6Et øyeblikk varer hans vrede, hele livet varer hans nåde. Om kvelden kommer gråt som gjest, om morgenen blir det frydesang.
7Jeg kjente meg trygg og sa: «Aldri skal jeg vakle!»
8HERRE, i din velvilje satte du meg på fast fjell; men så skjulte du ditt ansikt, jeg ble grepet av redsel.
9Til deg, HERRE, ropte jeg, jeg ba til Herren om nåde:
10«Hva tjener det til at blodet renner, at jeg går i graven? Kan vel støvet prise deg? Kan det forkynne din troskap?
11Hør meg, HERRE, vær meg nådig! HERRE, vær min hjelp!»
12Du vendte min dødsklage til dans, du tok sekkestrien av meg og kledde meg i glede.
13Derfor synger jeg din pris og er ikke stille. HERRE, min Gud, jeg vil alltid prise deg.