1Av David. En læresalme. Salig er den som får sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult!
2Salig er det mennesket som HERREN ikke tilregner skyld, som er uten svik i sin ånd.
3Så lenge jeg tidde, ble mine knokler tæret bort mens jeg stønnet hele dagen.
4For dag og natt lå din hånd tungt på meg. Min livssaft svant som i sommerens hete. Sela
5Da bekjente jeg min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: «Jeg vil bekjenne mine lovbrudd for HERREN.» Og du tok bort min syndeskyld. Sela
6Derfor skal alle trofaste be til deg i tider med trengsel. Om det kommer en veldig vannflom, til dem skal den ikke nå.
7Du er mitt skjulested, du verner meg mot nød, med frelsesjubel omgir du meg. Sela
8Jeg vil gjøre deg vis og lære deg den veien du skal gå, jeg vil la mitt øye hvile på deg og gi deg råd.
9Vær ikke som hest og muldyr, uten forstand! Deres smykke er tømme og bissel til å tvinge dem med, ellers kommer de ikke til deg.
10Den urettferdige har mange plager, men den som setter sin lit til HERREN, omgir han med godhet.
11Dere rettferdige, gled dere og juble i HERREN! Bryt ut i fryderop, alle oppriktige av hjertet!