1Halleluja! Takk HERREN, for han er god, evig varer hans miskunn.
2Hvem kan nevne alle HERRENS storverk, fortelle om det herlige han har gjort?
3Salige er de som tar vare på retten og alltid fremmer rettferd.
4HERRE, husk meg i din nåde mot ditt folk, kom til meg med din frelse!
5Da kan jeg se hvor godt det går dine utvalgte, få del i ditt folks glede og prise meg lykkelig sammen med dine.
6Vi har syndet slik våre fedre gjorde, vi har handlet ille og gjort urett.
7Våre fedre i Egypt tenkte ikke på dine under, de husket ikke din store miskunn. Ved sjøen var de trassige, ved Sivsjøen.
8Men han frelste dem for sitt navns skyld for at de skulle kjenne hans kraft.
9Han truet Sivsjøen, og den tørket inn, han førte dem gjennom dypet som gjennom en ørken.
10Han frelste dem fra hatets hånd, fra fiendehånd fridde han dem.
11Motstanderne ble dekket av vannet, ingen kom fra det med livet.
12Da stolte de på hans ord og sang lovsang for ham.
13Snart glemte de det han hadde gjort, og ventet ikke mer på råd fra ham.
14De ble griske og grådige i ørkenen, i ødemarken satte de Gud på prøve.
15Da ga han dem det de krevde, men sendte sykdom som tæret dem bort.
16De ble misunnelige på Moses der i leiren og på Aron, HERRENS hellige.
17Jorden åpnet seg og slukte Datan, den lukket seg over Abirams følge.
18Da brøt det ut ild blant dem, og flammen brente opp de skyldige.
19Ved Horeb laget de en kalv og bøyde seg for det støpte bildet.
20De byttet bort sin ære mot et bilde av en okse som eter gress.
21De glemte Gud som frelste dem, som gjorde storverk i Egypt.
22Han gjorde under i Hams land og skremmende gjerninger ved Sivsjøen.
23Han sa at han ville utrydde dem, men Moses, hans utvalgte, la seg imellom og stagget hans ødeleggende harme.
24De vraket det herlige landet og stolte ikke på hans ord.
25De murret i teltene og hørte ikke på HERRENS røst.
26Da løftet han hånden mot dem og sverget å slå dem ned der i ørkenen,
27å spre deres ætt blant folkene og strø dem ut i landene.
28De sluttet seg til Baal-Peor og holdt offermåltid for døde.
29De gjorde ham rasende med sine gjerninger, og pest brøt ut blant dem.
30Da sto Pinhas fram og felte dom, og pesten stanset.
31Han ble regnet som rettferdig fra slekt til slekt i alle tider.
32De gjorde ham harm ved Meriba-kilden, og Moses måtte lide for deres skyld.
33De gjorde ham bitter så han talte uten å tenke.
34De utryddet ikke folkene slik HERREN hadde sagt,
35men blandet seg med andre folkeslag og lærte å gjøre som de.
36De dyrket gudebilder, det ble en snare for dem.
37De ofret sine sønner og døtre til de onde åndene.
38De øste ut uskyldig blod, blodet av sønner og døtre som de ofret til gudebildene i Kanaan. Og landet ble vanhelliget av blodet.
39De ble urene gjennom sine handlinger, med alt de gjorde, drev de hor.
40Da flammet HERRENS vrede opp mot folket, han hadde avsky for dem som hørte ham til.
41Han ga dem i hendene på andre folkeslag, de som hatet dem, ble deres herrer.
42De ble undertrykt av fiender og måtte bøye seg under deres hånd.
43Mange ganger fridde han dem ut, likevel trosset de ham med sine planer og gikk under i synd.
44Men han så til dem i nøden da han hørte dem rope.
45Han husket pakten med dem og viste medynk i sin store kjærlighet.
46Så lot han dem finne barmhjertighet hos alle som holdt dem som fanger.
47Frels oss, HERRE, vår Gud, sank oss inn fra folkene så vi kan prise ditt hellige navn og uredde lovsynge deg.
48Velsignet er HERREN, Israels Gud, fra evighet til evighet! Og hele folket skal si: Amen! Halleluja!