1Pris HERREN, påkall hans navn, gjør gjerningene hans kjent blant folkene!
2Syng for ham og spill for ham, syng om alle hans under!
3Vær stolte over hans hellige navn! Gled dere i hjertet, dere som søker HERREN.
4Spør etter HERREN og hans makt, søk alltid hans ansikt!
5Husk det underfulle han har gjort, hans tegn og lovene fra hans munn,
6du ætt av Abraham, hans tjener, Jakobs sønner, som han har valgt ut.
7Han er HERREN vår Gud, lovene hans gjelder over hele jorden.
8Han husker sin pakt til evig tid, ordet han ga, i tusen slektsledd,
9pakten han sluttet med Abraham, og eden han sverget til Isak.
10Dette satte han opp som en forskrift for Jakob, som en evig pakt for Israel.
11Han sa: «Jeg gir deg landet Kanaan til arv og eiendom.»
12Der var de en liten flokk, få og fremmede.
13De vandret fra folk til folk, fra det ene riket til det andre.
14Men han lot ingen få undertrykke dem, han refset konger for deres skyld:
15«Rør ikke dem som jeg har salvet, gjør ikke ondt mot mine profeter!»
16Han kalte hungersnød over landet og brøt hver brødstav i stykker.
17Han sendte en mann foran dem, Josef ble solgt som slave.
18De tvang føttene hans i lenker, jern ble lagt om halsen,
19helt til det han sa, ble oppfylt og HERRENS ord ga ham rett.
20Kongen sendte bud og satte ham fri, han som hersket over folkene, slapp ham løs.
21Han satte ham til herre over sitt hus, til hersker over all sin eiendom.
22Han skulle rettlede kongens stormenn etter sin vilje og gi hans eldste sin visdom.
23Så kom Israel til Egypt, Jakob ble innflytter i Hams land.
24Han gjorde folket sitt fruktbart, mer tallrikt enn fienden.
25Han forandret deres sinn så de hatet hans folk og fór med svik mot hans tjenere.
26Han sendte Moses, sin tjener, og Aron, som han hadde valgt ut.
27De gjorde hans under blant dem og tegn i Hams land.
28Han sendte mørke, og det ble mørkt. Hadde de ikke trosset hans ord?
29Han gjorde vannet til blod og drepte fisken.
30Det krydde av frosk i landet, også i kongens egne rom.
31Da han ga bud, kom det lus og insekter i hele landet.
32Han gjorde regnet til hagl og sendte flammende ild i landet.
33Han slo vinstokkene og fikentrærne deres ned, han knuste hvert tre i landet.
34Da han ga bud, kom det gresshopper og sirisser uten tall.
35De åt opp alt som vokste i landet, de åt opp grøden på marken.
36Gud slo alle førstefødte i landet, førstegrøden av deres kraft.
37Så førte han dem ut med sølv og gull, ingen i stammene hans snublet.
38Det var glede i Egypt da de dro ut, landet var slått av redsel for dem.
39Han bredte ut en sky til å dekke dem og en ild til å lyse om natten.
40Da de ba, sendte han vaktler og mettet dem med himmelbrød.
41Han åpnet klippen, og vannet strømmet fram, det rant som en elv i det tørre landet.
42For han husket sitt hellige ord til Abraham, sin tjener.
43Han lot folket sitt dra ut med glede, sine utvalgte med jubelrop.
44Han ga dem land som andre folk eide, de overtok det andre hadde strevd for,
45så de skulle holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!