Jeremiah 14
1 HERRENS ord som kom til Jeremia om tørken:
2 Juda sørger, byene visner, de bøyer seg til jorden i sorg, klagerop stiger fra Jerusalem.
3 Stormennene sender tjenerne sine etter vann. De kommer til brønnene, men finner ikke vann. De kommer tilbake med tomme kar, de dekker til hodet i skam og vanære.
4 Jorden slår sprekker, for det kommer ikke regn i landet, bøndene dekker til hodet i skam.
5 Selv hinden ute på marken forlater den nyfødte kalven, for det finnes ikke noe grønt.
6 Villesler står på snaue høyder og snapper etter pusten som sjakaler, øynene slukner, for det finnes ikke gress.
7 HERRE, selv om våre synder vitner mot oss, så grip likevel inn for ditt navns skyld! Gang på gang har vi falt fra og syndet mot deg.
8 Du Israels håp, du frelser i trengselstid, hvorfor er du som en fremmed i landet, en vandringsmann som bare stanser en natt?
9 Hvorfor er du som en rådvill mann, en kriger som ikke kan frelse? Du er midt iblant oss, HERRE, navnet ditt er nevnt over oss. Gå ikke fra oss!
10 Så sier HERREN om dette folket: De liker å streife omkring, de sparer ikke føttene. Men HERREN bryr seg ikke om dem. Nå vil han huske deres skyld og straffe dem for syndene deres.
11 HERREN sa til meg: Be ikke om at det skal gå godt for dette folket!
12 Når de faster, hører jeg ikke på klageropene deres, og når de bærer fram brennoffer og grødeoffer, bryr jeg meg ikke om dem. For med sverd og sult og pest skal jeg gjøre ende på dem.
13 Da sa jeg: Å, min Herre og GUD, se, profetene sier til dem: «Dere skal ikke se sverd, og sult skal ikke ramme dere, for jeg vil gi dere sann fred på dette stedet.»
14 HERREN sa til meg: Profetene profeterer løgn i mitt navn. Jeg har ikke sendt dem, ikke gitt dem noe påbud og ikke talt til dem. Løgnaktige syner, falske spådommer og svik fra eget hjerte er det de profeterer for dere.
15 Derfor sier HERREN om profetene som profeterer i mitt navn enda jeg ikke har sendt dem, de som sier at det ikke skal være sverd og sult i dette landet: Ved sverd og sult skal de omkomme, disse profetene.
16 Og folket som de profeterer for, skal ligge slengt på gatene i Jerusalem som offer for sult og sverd. Ingen skal gravlegge dem eller kvinnene deres, sønnene eller døtrene deres. Slik øser jeg deres egen ondskap ut over dem.
17 Dette ordet skal du si til dem: Tårene strømmer fra øynene mine natt og dag, de tar ikke slutt. For jomfruen, mitt folks datter, har brutt fullstendig sammen og fått et uhelbredelig sår.
18 Går jeg ut på marken, ser jeg folk drept med sverd, og går jeg inn i byen, ser jeg sult og sykdom. Selv profeter og prester må dra til et land de ikke kjenner.
19 Har du helt forkastet Juda, har du avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes helbredelse? Vi har håpet på fred, men det finnes ikke noe godt, og på en tid med helbredelse, men se, det er redsel.
20 Vi kjenner vår urett, HERRE, og våre fedres skyld, for vi har syndet mot deg.
21 For ditt navns skyld, forakt oss ikke, vanær ikke din herlighets trone. Husk din pakt med oss, bryt den ikke!
22 Kan folkeslagenes falske guder gi regn? Kan himmelen gi regnskurer? Er det ikke du, HERRE, vår Gud? Vi håper på deg, for det er du som gjør alt dette.