1Dette sa HERREN til meg: «Gå og kjøp deg et belte av lin og spenn det om livet, men la det ikke komme i vann!»
2Så kjøpte jeg et belte, som HERREN hadde sagt, og spente det om livet.
3Da kom HERRENS ord til meg for annen gang:
4«Ta beltet du kjøpte, det du har om livet. Stå opp og gå til Eufrat! Der skal du gjemme det i en bergsprekk.»
5Så gikk jeg og gjemte det ved Eufrat, slik HERREN hadde befalt meg.
6Lang tid etter sa HERREN til meg: «Stå opp og gå til Eufrat og hent beltet som jeg befalte deg å gjemme der!»
7Jeg gikk til Eufrat, gravde opp beltet og tok det bort fra stedet der jeg hadde gjemt det. Og se, beltet var ødelagt. Det dugde ikke til noe.
8Da kom HERRENS ord til meg:
9Så sier HERREN: Slik vil jeg ødelegge Judas og Jerusalems store overmot.
10Dette onde folket nekter å høre på mine ord, de følger sitt egenrådige hjerte og følger andre guder for å tjene dem og tilbe dem. De skal bli som dette beltet, det som ikke duger til noe.
11For slik beltet slutter tett om livet på mannen, slik har jeg sluttet hele Israels hus og hele Judas hus nær til meg, sier HERREN, for at de skulle være mitt folk, til ære, pris og pryd for meg. Men de ville ikke høre.
12Du skal si dette ordet til dem: Så sier HERREN, Israels Gud: Hver krukke skal fylles med vin. De kommer til å si til deg: «Tror du ikke vi vet at hver krukke skal fylles med vin!»
13Da skal du si til dem: Så sier HERREN: Se, jeg fyller alle som bor i dette landet, både kongene som sitter på Davids trone, prestene, profetene og alle som bor i Jerusalem, og de blir fulle.
14Jeg skal knuse dem mot hverandre, både fedre og sønner, sier HERREN. Jeg viser ikke medfølelse, skåner ikke og er ikke barmhjertig; jeg skal ødelegge dem.
15Hør og lytt, vær ikke hovmodige! For HERREN taler.
16Gi ære til HERREN, deres Gud, før han gjør det mørkt, før dere snubler og faller på fjellene i skumringen. Dere håper på lys, men han gjør det til dødsskygge og tykk tåke.
17Men vil dere ikke høre på dette, må min sjel gråte i det skjulte over hovmodet deres, gråte og gråte, tårene strømmer fra øyet, for HERRENS flokk blir ført i fangenskap.
18Si til kongen og kongens mor: Sett dere lenger nede! For den praktfulle kronen er falt av hodet på dere.
19Byene i Negev er stengt, det er ingen som åpner. Hele Juda er ført i eksil, bortført til siste mann.
20Løft blikket og se dem som kommer fra nord! Hvor er flokken du fikk, de praktfulle sauene dine?
21Hva vil du si når betrodde menn som du selv har lært opp, blir satt til befalingsmenn over deg? Da blir du grepet av rier som en fødende kvinne.
22Du sier i ditt hjerte: «Hvorfor skal dette hende meg?» På grunn av din store skyld ble kjolekanten løftet opp og lemmene utsatt for vold.
23Kan en fra Kusj skifte sin hud eller en leopard sine flekker? Da kunne også dere gjøre godt, dere som er opplært til å gjøre ondt.
24Jeg skal spre dem lik halmstrå som fyker av sted med ørkenvinden.
25Det blir din lodd, den delen jeg måler opp for deg, sier HERREN, fordi du glemte meg og satte din lit til løgn.
26Jeg skal selv løfte kjolekanten opp over ansiktet på deg så din skam blir synlig,
27ditt ekteskapsbrudd, din vrinsking og ditt skamløse horeliv. Jeg så det motbydelige du drev med på haugene og ute på marken. Ve deg, Jerusalem, du som ikke renser deg! Hvor lenge skal dette vare?