1Hvem er han som kommer fra Edom, fra Bosra i røde klær, han med den staselige drakten, han som skrider fram med stor kraft? «Det er jeg, som taler i rettferd og har makt til å frelse.»
2Hvorfor er drakten din så rød, lik klærne til en som tråkker druer?
3«I vinpressen tråkket jeg alene, ingen av folkene var med meg. Jeg tråkket på dem i min vrede og trampet dem ned i min harme. Saften deres sprutet på klærne mine, hele drakten min ble tilsølt.
4For jeg hadde hevnens dag i hjertet, året for å løse ut var kommet.
5Jeg så meg om, det var ingen som hjalp, jeg undret meg, men fikk ingen støtte. Armen min hjalp meg, og harmen min støttet meg.
6Jeg trampet folkene ned i min vrede og knuste dem i min harme, og blodet deres lot jeg renne til jorden.»
7Jeg vil minnes HERRENS velgjerninger og lovsynge HERREN for alt det HERREN har gjort for oss, for alt det gode han har gjort mot Israels hus i sin barmhjertighet og store kjærlighet.
8Han har sagt: «Ja, de er mitt folk, barn som aldri sviker.» Og han ble deres frelser.
9I all deres trengsel var det ingen trengsel. Engelen for hans ansikt frelste dem. I sin kjærlighet og medfølelse løste han dem ut. Alltid løftet han dem opp og bar dem i gamle dager.
10Men de var trassige og gjorde hans hellige Ånd sorg. Så ble han en fiende for dem, han kjempet selv imot dem.
11Da tenkte folket på gamle dager, på Moses. Hvor er han som førte en gjeter for småfeet sitt opp fra vannet? Hvor er han som ga sin hellige Ånd i hans indre,
12han som lot sin herlige arm gå fram på høyre side av Moses, han som kløvde vannet foran dem for å skape seg et evig navn,
13han som lot dem gå gjennom dypene som hesten gjennom ørkenen? De snublet ikke.
14Lik buskap som går ned i dalen, førte HERRENS ånd dem til hvile. Slik ledet du ditt folk for å skape deg et herlig navn.
15Se ned fra himmelen, fra din hellige, herlige bolig! Hvor er din lidenskap og din styrke? Ditt dirrende hjerte og din barmhjertighet holder seg tilbake for meg.
16For du er vår far! Abraham kjenner oss ikke, og Israel vil ikke vite av oss. Du, HERRE, er vår far. Ditt navn fra gamle dager er Han som løser oss ut.
17Hvorfor fører du oss bort, HERRE, fra dine veier? Hvorfor gjør du hjertet vårt hardt så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, stammene som er din eiendom!
18Lite eide ditt hellige folk, våre motstandere tråkket din helligdom ned.
19Det er som om du aldri hadde hersket over oss, som om navnet ditt ikke var nevnt over oss.