1Hør dette, Jakobs hus, dere som kalles med Israels navn og er kommet fra Judas kilde, dere som sverger ved HERRENS navn og påkaller Israels Gud, men ikke i sannhet og rettferd!
2De kaller seg etter den hellige byen og støtter seg til Israels Gud. HERREN over hærskarene er hans navn.
3De første ting har jeg fortalt fra før. Fra min munn gikk det ut, jeg forkynte det. Brått handlet jeg, og det skjedde.
4For jeg vet at du er hard, med sener av jern i nakken og panne av bronse.
5Derfor har jeg fortalt det fra før, latt deg få høre det før det hendte, så du ikke skulle si: «Mitt gudebilde har gjort det, bildet jeg har skåret ut og støpt, har befalt det.»
6Du har hørt det, se nå alt sammen! Kan ikke dere fortelle det? Fra nå av lar jeg deg få høre noe nytt, skjulte ting som du ikke vet om.
7Nå blir de skapt, ikke før. Du har ikke hørt om dem før i dag, så du ikke skulle si: «Se, jeg visste det!»
8Du verken hørte eller visste det fra før, ditt øre var ikke åpent for det. For jeg vet hvor troløs du er, fra du var i mors liv, ble du kalt en synder.
9For mitt navns skyld holder jeg min harme tilbake, for min æres skyld legger jeg bånd på meg og utrydder deg ikke.
10Se, jeg har renset deg, men ikke som sølv, jeg har prøvet deg i lidelsens smelteovn.
11For min skyld, for min skyld handler jeg, ellers ville jeg bli vanæret! Min ære gir jeg ikke til noen annen.
12Hør på meg, Jakob, du Israel, som jeg har kalt! Jeg er Han. Jeg er den første, jeg er også den siste.
13Ja, min hånd har grunnlagt jorden, min høyre hånd har bredt himmelen ut. Jeg kalte dem fram, og sammen sto de der.
14Kom sammen, alle, og hør! Hvem blant dem har fortalt dette? Han som HERREN elsker, skal utføre hans vilje med Babel, hans arm er over kaldeerne.
15Jeg, jeg har talt og kalt ham, jeg har sendt ham og lar ham lykkes på veien.
16Kom hit til meg og hør dette: Fra begynnelsen har jeg aldri talt i det skjulte, helt fra det skjedde, var jeg der. «Nå har Herren GUD sendt meg og sin Ånd.»
17Så sier HERREN, som løser deg ut, Israels Hellige: Jeg er HERREN, din Gud, som lærer deg hva som hjelper, og fører deg på veien du skal gå.
18Ville du bare høre på mine bud! Da ble din fred som elven, din rettferd som havets bølger.
19Da ble din ætt som sanden, dine etterkommere som sandkorn; de ble ikke utryddet og navnet ikke utslettet hos meg.
20Dra ut fra Babel, forlat Kaldea! Fortell med jubelrop, la det høres, bring det ut til jordens ende. Si: HERREN har løst ut sin tjener Jakob.
21De tørstet ikke når han førte dem på øde steder, vann fra klippen lot han strømme fram for dem, han kløvde fjellet, og vann flommet ut.
22De urettferdige har ingen fred, sier HERREN.