1Hør på meg, dere kyster, lytt, dere folk fra det fjerne! HERREN kalte meg før jeg ble født, fra jeg var i mors liv, har han husket mitt navn.
2Han gjorde min munn til et kvast sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en spiss pil, i sitt kogger gjemte han meg.
3Han sa til meg: «Du er min tjener, Israel, på deg vil jeg vise min herlighet.»
4Men jeg sa: «Forgjeves har jeg slitt, all min kraft har jeg brukt på tomhet og vind. Min rett er likevel hos HERREN, min lønn er hos min Gud.»
5«Og nå», sier HERREN, som fra jeg var i mors liv har formet meg til sin tjener for å føre Jakob tilbake til ham så Israel kan samles hos ham — jeg er æret i HERRENS øyne, min Gud er min styrke —
6han sier: «Det er for lite at du er min tjener som skal gjenreise Jakobs stammer og føre de bevarte av Israel tilbake. Jeg gjør deg til lys for folkeslag så min frelse kan nå til jordens ende.»
7Så sier HERREN, Den hellige, som løser Israel ut, til ham som er foraktet, forkastet av folkeslag, slave under herskere: Konger skal se og reise seg, fyrster skal se og kaste seg ned, for HERREN er trofast, Israels Hellige. Han har valgt deg ut.
8Så sier HERREN: I nådens tid svarer jeg deg, på frelsens dag hjelper jeg deg. Jeg har formet deg og gjort deg til en pakt for folket for å gjenreise landet og skifte ut eiendommer som ligger øde,
9for å si til fanger: «Gå ut!» og til dem som er i mørket: «Kom fram!» De skal beite langs veiene og finne beite på alle snaue høyder.
10De skal ikke sulte og ikke tørste, hete og sol skal ikke ramme dem. For han som er barmhjertig, skal føre dem og lede dem til kilder med vann.
11Jeg gjør alle mine fjell til vei, veiene mine skal bygges høyere.
12Se, fra det fjerne kommer de, noen fra nord og fra vest og andre fra Sinim-landet.
13Juble, du himmel, og gled deg, du jord, bryt ut i jubel, dere fjell! For HERREN trøster sitt folk og er barmhjertig mot sine hjelpeløse.
14Sion sier: «HERREN har forlatt meg, Herren har glemt meg.»
15Kan en kvinne glemme sitt diende barn, en omsorgsfull mor det barnet hun bar? Selv om de skulle glemme, skal ikke jeg glemme deg.
16Se, jeg har tegnet deg i mine hender, dine murer er alltid foran meg.
17De som skal bygge deg, kommer løpende, de som la deg i ruiner og i grus, drar bort fra deg.
18Løft øynene, se deg omkring! Alle samler seg og kommer til deg. Så sant jeg lever, sier HERREN: Du skal ta dem alle på deg som et smykke, som en brud skal du binde dem om deg.
19Ja, dine ruiner og øde steder og landet som ligger i grus, nå blir det for trangt for dem som bor der. Langt borte er de som vil sluke deg.
20Enda en gang skal øret ditt høre at barna du fikk i din barnløshet, sier: «Dette stedet er for trangt for meg. Gi plass, så jeg kan bo her!»
21Da skal du si i ditt hjerte: «Hvem har født meg disse? Jeg var barnløs og ufruktbar, landflyktig og fordrevet. Hvem har fostret disse? Se, jeg var forlatt og alene. Hvor kommer disse fra?»
22Så sier Herren GUD: Se, jeg løfter hånden for folkeslag og reiser mitt banner for folkene. De kommer med sønnene dine på armen, og døtrene dine bærer de på skuldrene.
23Konger skal være fosterfedre for deg og dronninger ammene dine. De skal kaste seg ned for deg med ansiktet mot jorden og slikke støvet foran føttene dine. Da skal du kjenne at jeg er HERREN. De som setter sitt håp til meg, skal ikke bli til skamme.
24Kan byttet tas fra en kriger, kan fanger berges fra en voldsmann?
25Ja, så sier HERREN: Fanger skal tas fra krigeren, og byttet skal berges fra voldsmannen. Jeg vil stride mot dem som strider mot deg, og barna dine vil jeg frelse.
26De som var harde mot deg, lar jeg ete sitt eget kjøtt og ruse seg på sitt eget blod som på druesaft. Og alle mennesker skal kjenne at jeg er HERREN, som frelser deg, Jakobs Mektige, som løser deg ut.