Ezekiel 29— N11BM

¹I det tiende året, på den tolvte dagen i den tiende måneden kom HERRENS ord til meg:

²Menneske, vend deg mot farao, kongen i Egypt! Tal profetord mot ham og hele Egypt,

³tal og si: Så sier Herren GUD: Se, jeg kommer over deg, farao, konge i Egypt, store uhyre som ligger rolig i elvene, du som sier: «Nilen er min, jeg har laget den selv.»

⁴Jeg setter kroker i kjevene på deg og kleber fisk fra elvene dine fast til skjellene dine. Jeg drar deg opp av elvene, og all fisk fra elvene kleber seg fast til skjellene dine.

⁵Jeg slenger deg ut i ørkenen, deg og all fisken fra elvene. Du skal bli liggende på marken, og ingen skal samle eller sanke deg sammen. Jeg gir deg til føde for jordens ville dyr og for himmelens fugler.

⁶Da skal alle som bor i Egypt, kjenne at jeg er HERREN, for de har vært en rørstav for Israels hus.

⁷Når de griper deg i hånden, blir du knekket, men du flenger armen på dem. Når de støtter seg på deg, blir du knust, men du gjør alle hofter kraftløse.

⁸Derfor sier Herren GUD: Se, jeg lar sverd komme over deg, jeg utrydder både mennesker og dyr.

⁹Egypt skal bli til ødemark og ørken, de skal kjenne at jeg er HERREN. Farao sa: «Nilen er min, jeg har laget den.»

¹⁰Derfor kommer jeg mot både deg og elvene dine, jeg gjør Egypt til ruinhaug og ødemark, fra Migdol til Syene, til grensen mot Kusj.

¹¹Der skal menneskefot ikke trå og dyrefot ikke tråkke. Ingen skal bo der på førti år.

¹²Jeg gjør Egypt til en ødemark blant land som er lagt øde. Byene skal ligge øde blant ruinbyer i førti år. Jeg sprer egypterne blant folkeslagene og strør dem ut i landene.

¹³Men så sier Herren GUD: Etter førti år samler jeg egypterne fra folkene de er spredt blant.

¹⁴Da vender jeg skjebnen for egypterne. Jeg fører dem tilbake til Patros, landet de kom fra. Der skal de bli til et lite kongerike.

¹⁵Det skal bli mindre enn andre riker og aldri mer heve seg over folkeslagene. Jeg gjør dem så få at de ikke kan herske over andre.

¹⁶Hos dem skal israelittene aldri mer søke tilflukt. De skal bekjenne sin skyld fordi de vendte seg til egypterne. De skal kjenne at jeg er Herren GUD.

¹⁷Det var i det tjuesjuende året, på den første dagen i den første måneden. HERRENS ord kom til meg:

¹⁸Menneske! Nebukadnesar, kongen i Babel, har latt hæren sin streve hardt mot Tyros. Hvert hode er snauet, hver skulder er flådd. Men verken han eller hæren har fått lønn av Tyros for alt strevet.

¹⁹Derfor sier Herren GUD: Se, nå gir jeg Egypt til Nebukadnesar, kongen i Babel. Han skal føre bort rikdommene, plyndre og røve, ta bytte og rov. Det skal hæren hans ha i lønn.

²⁰Jeg gir ham Egypt som lønn for det strevet han har hatt for meg i landet, sier Herren GUD.

²¹Den dagen lar jeg et horn vokse fram i Israels hus. Jeg åpner din munn midt iblant dem. De skal kjenne at jeg er HERREN.