Ezekiel 30
1 HERRENS ord kom til meg:
2 Menneske, tal profetord og si: Så sier Herren GUD: Klag og skrik: For en dag!
3 Dagen er nær, HERRENS dag er nær, en skytung dag. Tiden er inne for folkeslagene.
4 Sverd kommer over Egypt. Rier av angst griper Kusj når egyptere blir drept, når rikdommene blir tatt fra dem og grunnmurene jevnet med jorden.
5 Kusj og Put, Lud og alle ørkenfolk, Kub og menn fra land de står i pakt med, skal falle for sverd sammen med dem.
6 Så sier HERREN: De som støtter Egypt, skal falle. Den stolte makten deres skal gå under. Fra Migdol til Syene skal de falle for sverd, sier Herren GUD.
7 De skal legges øde blant land som er lagt øde, byene skal ligge blant ruinbyer.
8 De skal kjenne at jeg er HERREN når jeg setter Egypt i brann, og når alle som hjelper det, blir knust.
9 På den dagen skal budbærere fra meg dra ut med skip for å skremme det trygge Kusj. Rier av angst griper dem når dagen kommer for Egypt. For se, den kommer!
10 Så sier Herren GUD: Jeg gjør ende på rikdommene i Egypt med hånden til Nebukadnesar, kongen i Babel.
11 Han og hans folk med ham, brutale folkeslag, skal føres dit for å herje landet. De skal trekke sverd mot Egypt og fylle landet med falne.
12 Jeg lar elvene tørke ut og gir landet i hendene på onde. Med fremmedes hånd ødelegger jeg landet og alt som fyller det. Jeg, HERREN, har talt.
13 Så sier Herren GUD: Jeg lar avgudene gå til grunne og gjør ende på fillegudene i Nof. Det skal ikke lenger finnes noen fyrste fra Egypt. Jeg sprer frykt i landet.
14 Jeg legger Patros øde, setter Soan i brann og feller dom over No.
15 Jeg øser ut min harme over Sin, festningsbyen i Egypt, og ødelegger rikdommene i No.
16 Jeg setter Egypt i brann, Sin skal vri seg i smerte, No skal stormes og Nof tas ved høylys dag.
17 De unge mennene i On og Pi-Beset skal falle for sverd, og kvinnene må gå i fangenskap.
18 I Tahpanhes blir dagen mørk når jeg bryter i stykker herskerstavene i Egypt så den stolte makten tar slutt. Skyer skal dekke byen, døtrene hennes må gå i fangenskap.
19 Jeg feller dom over Egypt. De skal kjenne at jeg er HERREN.
20 Det var i det ellevte året, på den sjuende dagen i den første måneden. HERRENS ord kom til meg:
21 Menneske, jeg har brukket armen på farao, kongen i Egypt. Se, den er ikke forbundet så den kan bli frisk igjen. Ingen har lagt den i fatle så den blir sterk nok til å gripe sverdet.
22 Derfor sier Herren GUD: Se, jeg kommer mot farao, kongen i Egypt, og brekker begge armene hans, både den sterke og den brukne. Jeg slår sverdet ut av hånden hans.
23 Jeg sprer egypterne blant folkeslagene og strør dem ut i landene.
24 Jeg styrker armene til kongen i Babel og gir ham mitt sverd i hånden, men faraos armer brekker jeg. Med banesår skal han sukke og stønne foran ham.
25 Jeg styrker armene til kongen i Babel, men faraos armer skal synke. De skal kjenne at jeg er HERREN når jeg legger sverdet mitt i hånden på Babel-kongen og han retter det mot Egypt.
26 Jeg sprer egypterne blant folkeslagene og strør dem ut i landene. De skal kjenne at jeg er HERREN.