1HERRENS ord kom til meg:
2Menneske, si til fyrsten av Tyros: Så sier Herren GUD: Fordi ditt hjerte er hovmodig, har du sagt: «Jeg er en gud. Jeg sitter på gudetrone midt ute på havet.» Men du er et menneske og ikke en gud, du har gjort hjertet ditt lik et gudehjerte.
3Se, du er visere enn Daniel, ingen hemmelighet er skjult for deg.
4Med visdom og forstand har du skaffet deg makt, du har skaffet gull og sølv til skattkamrene dine.
5Med stor visdom i handel har du økt din makt, men hjertet ble hovmodig av makten.
6Derfor sier Herren GUD: Fordi du gjorde hjertet lik et gudehjerte,
7sender jeg mot deg fremmede, brutale folkeslag. De trekker sverd mot din vakre visdom og vanærer din prakt.
8De styrter deg i avgrunnen, drept manns død skal du lide midt ute på havet.
9Vil du virkelig si «Jeg er gud» ansikt til ansikt med din morder? Men du er menneske og ikke gud i hendene på dine drapsmenn.
10Uomskåren manns død skal du lide i hendene på fremmede. For jeg har talt, sier Herren GUD.
11HERRENS ord kom til meg:
12Menneske, stem i en likklage over kongen av Tyros og si til ham: Så sier Herren GUD: Du var et bilde på det fullendte, fylt av visdom, fullkommen i skjønnhet.
13I Eden, Guds hage, holdt du til. Du var dekket av alle slags dyre steiner: rubin, topas og diamant, krysolitt, onyks og jade, safir, turkis og smaragd. Forgylte kunstverk var dine trommer og fløyter, gjort i stand for deg den dagen du ble skapt.
14Du var en salvet kjerub, et vern. Jeg innsatte deg, du holdt til på Guds hellige fjell, blant glødende steiner vandret du.
15Du var hel i din ferd fra den dagen du ble skapt, til det ble funnet urett hos deg.
16Din store handel fylte deg med vold, og du tok til å synde. Da støtte jeg deg bort fra gudefjellet og gjorde ende på deg, du vokter og kjerub blant glødende steiner.
17Ditt hjerte ble hovmodig fordi du var vakker, du ødela din visdom og din prakt. Da kastet jeg deg til jorden, jeg stilte deg fram for konger så de kunne se på deg.
18Med stor skyld og med urett i handel vanhelliget du dine helligdommer. Jeg sendte ild, og den fortærte deg. Jeg gjorde deg til aske på jorden rett for øynene på alle som så deg.
19Alle som kjente deg blant folkene, gyser. Et skremsel er du blitt, du er borte for alltid.
20HERRENS ord kom til meg:
21Menneske, vend deg mot Sidon og tal profetord mot henne.
22Du skal si: Så sier Herren GUD: Se, jeg kommer over deg, Sidon, og viser min herlighet midt i deg. De skal kjenne at jeg er HERREN når jeg feller dom over byen og der viser at jeg er hellig.
23Jeg sender pest, blod skal flyte i gatene. Der skal de drepes, falle for sverd som rettes mot byen fra alle kanter. Da skal de kjenne at jeg er HERREN.
24Til Israels hus skal det aldri mer komme torner som river og tistler som stikker, fra alle nabofolk som forakter dem. Da skal de kjenne at jeg er Herren GUD.
25Så sier Herren GUD: Når jeg samler Israels hus fra alle folkene som de er spredt blant, da vil jeg gjennom dem vise meg hellig for øynene på folkeslagene. De skal få bo i landet sitt, det som jeg ga min tjener Jakob.
26Der skal de bo trygt, bygge hus og plante vinmarker. De skal bo trygt når jeg feller dom over alle nabofolk som forakter dem. Da skal de kjenne at jeg er HERREN deres Gud.