Ecclesiastes 5— N11BM

¹Vær ikke for snar med munnen, og la ikke hjertet forhaste seg når du vil tale et ord for Guds ansikt. For Gud er i himmelen og du på jorden, la derfor dine ord være få!

²Med travelhet følger tankespinn, med dårers tale for mange ord.

³Når du gir Gud et løfte, så drøy ikke med å oppfylle det. For han har ingen glede i dårer. Hold det du har lovet ham!

⁴Det er bedre at du ikke gir ham noe løfte, enn å love og ikke holde det.

⁵La ikke munnen få deg til å synde, og si ikke til Guds sendebud: «Jeg gjorde det av vanvare.» Hvorfor vil du gjøre Gud harm med dine ord, så han ødelegger det du har gjort?

⁶Midt i alle drømmer, all tomhet, alle ord: Ha ærefrykt for Gud!

⁷Ser du at fattige undertrykkes, at rett og rettferd blir krenket i din provins, så undre deg ikke over dette. For den ene mektige beskytter den andre, og over dem begge står andre med makt.

⁸Framfor alt er jord en god ting, en konge må sørge for at marken blir dyrket.

⁹Den som er glad i penger, blir aldri mett på penger. Den som elsker rikdom, får aldri vinning nok. Også dette er forgjeves.

¹⁰Jo større eiendom, jo flere som skal leve av den. Hvilken fordel gir det eieren annet enn at han får mer å se på?

¹¹En slave kan sove godt enten han har lite eller mye å spise. Den rikes overflod tar søvnen fra ham.

¹²Noe bittert og vondt har jeg sett under solen: Oppspart rikdom kan bli til ulykke for eieren.

¹³Rikdommen kan gå tapt i uheldig handel, og når han får en sønn, står han der med tomme hender.

¹⁴For som han kom fra mors liv, slik skal han vende tilbake, like naken som han kom. Ingen ting har han igjen for sitt arbeid, ingen ting han kan ta med når han går.

¹⁵Også dette er bittert og vondt: Slik som han kom, må han gå. Hva har han da igjen? Han har arbeidet for vind.

¹⁶Alle sine dager må han spise i mørke, sorgfull, syk og sint.

¹⁷Se, dette har jeg funnet: Det er rett og godt å spise og drikke og nyte det gode midt i alt arbeid og strev under solen den korte tiden Gud lar mennesket leve. Det er den lodd det har fått.

¹⁸Når Gud lar et menneske få rikdom og formue og lar ham få nyte dette, så han kan ta imot sin del og glede seg over det han eier, da er dette gitt av Gud.

¹⁹Da tenker han knapt over dagene som går, for Gud lar ham kjenne glede i hjertet.