Ecclesiastes 4
1 Igjen så jeg alle de undertrykte, de som lider urett under solen. Se, de undertrykte gråt, og det var ingen som trøstet. Undertrykkernes hånd slo dem, og det var ingen som trøstet.
2 Da sa jeg: De døde er lykkeligere enn de levende, de har det bedre enn de som ennå lever.
3 Men heldigere enn begge er de som aldri har levd og sett det onde som blir gjort under solen.
4 Jeg så at alt strev og all dyktighet kommer av at den ene misunner den andre. Også dette er forgjeves, det er som å gjete vinden.
5 Dåren legger hendene i fanget og tærer på sitt eget kjøtt.
6 Bedre med en håndfull ro enn begge hender fulle av strev. Det er som å gjete vinden.
7 Igjen så jeg på det som er forgjeves under solen:
8 En mann kan stå helt alene, uten både sønn og bror, og likevel er det ingen ende på alt hans strev; øynene hans blir ikke mette av rikdom. «Hvem er det da jeg strever for så jeg nekter meg selv alt godt?» Også dette er forgjeves og et ondt slit.
9 Det er bedre å være to enn én; de får god lønn for sitt strev.
10 For om de faller, kan den ene hjelpe den andre opp. Men stakkars den som er alene! Faller han, er det ingen som kan reise ham opp.
11 Når to ligger sammen, blir de varme, men hvordan kan den som ligger alene, holde seg varm?
12 Om én blir overvunnet, kan to holde stand. En tretvinnet tråd ryker ikke så fort.
13 Det er bedre med en fattig unggutt som er klok, enn en gammel konge som er dum og ikke lenger har vett til å la seg advare.
14 En som kom ut av fengselet, ble tatt til konge. Men ennå mens han regjerte, ble det født en fattig gutt.
15 Jeg så hvordan alle mennesker som vandret omkring under solen, sluttet seg til denne nye som skulle ta kongens plass.
16 Det var ingen ende på alt folket som han ble fører for. Men heller ikke han ble til glede for dem som kommer etter. Også dette er forgjeves, som å gjete vinden.
17 Vokt din fot når du går til Guds hus! Det er bedre å komme dit for å lytte enn å bære fram offer slik dårer gjør; de vet ikke annet enn å gjøre det onde.