Amos 7
1 Dette viste Herren GUD meg: Se, han skapte gresshopper da gresset begynte å vokse etter slåtten. Se, det var etterveksten etter kongens slåttonn.
2 Da de hadde fortært alt gresset i landet, sa jeg: «Tilgi, Herre GUD! Hvordan kan Jakob bli stående, han som er så liten?»
3 Da angret HERREN på dette. «Det skal ikke skje», sa HERREN.
4 Dette viste Herren GUD meg: Se, Herren GUD kalte ilden til strid. Den fortærte det store dypet og holdt på å fortære åkrene.
5 Jeg sa: «Hold opp, Herre GUD! Hvordan kan Jakob bli stående, han som er så liten?»
6 Da angret HERREN på dette: «Heller ikke det skal skje», sa Herren GUD.
7 Dette viste han meg: Se, Herren sto på en loddrett mur, i hånden hadde han et blylodd.
8 HERREN sa til meg: «Hva ser du, Amos?» Jeg svarte: «Et blylodd.» Da sa Herren: «Se, jeg senker loddet midt i Israel, mitt folk. Jeg vil ikke lenger bære over med det.
9 Isaks offerhauger skal legges øde og Israels helligdommer i ruiner. Jeg vil reise meg med sverd mot Jeroboams hus.»
10 Amasja, presten i Betel, sendte bud til Jeroboam, Israels konge: Amos har fått i stand en sammensvergelse mot deg midt i Israels hus. Landet kan ikke tåle alle ordene hans.
11 For Amos sier: «Jeroboam skal dø for sverd og Israel drives i eksil, bort fra sitt land.»
12 Siden sa Amasja til Amos: Du seer, gå din vei, kom deg av sted til Juda! Der kan du spise ditt brød, der kan du profetere.
13 I Betel får du ikke lenger profetere, for det er en kongelig helligdom, et rikstempel.
14 Da tok Amos til orde og sa til Amasja: Ikke er jeg profet og ikke profetdisippel. Jeg holder husdyr og dyrker fiken.
15 Men HERREN tok meg bort fra saueflokken, og HERREN sa til meg: «Gå og tal profetord til mitt folk Israel!»
16 Hør nå HERRENS ord: Du sier: «Ikke tal profetord mot Israel, ikke spå mot Isaks hus!»
17 Derfor sier HERREN: «Din kone skal være en hore i byen, sønnene og døtrene dine skal falle for sverd. Jorden din skal deles med målesnor, du selv skal dø på uren jord, og Israel skal drives i eksil fra sitt land.»