1Dette viste Herren GUD meg: Se, en kurv med moden frukt.
2Han sa: «Hva ser du, Amos?» Jeg svarte: «En kurv med moden frukt.» Da sa HERREN til meg: «Enden er kommet for mitt folk Israel, jeg vil ikke lenger bære over med det.
3Sangerinnene på slottet skal jamre den dagen, sier Herren GUD. Mengder av lik ligger slengt overalt. Hysj!»
4Hør dette, dere som tråkker fattige ned og gjør ende på de hjelpeløse i landet!
5Dere sier: «Når er nymånefesten over, så vi kan selge korn, og sabbaten, så vi kan åpne kornsalget? Da gjør vi målet for lite og prisen for høy og fusker med falske vekter.
6Da kjøper vi småkårsfolk for penger, en fattig for et par sandaler, og selger avfallskorn!»
7HERREN har sverget ved Jakobs stolthet: Aldri vil jeg glemme noe av det de har gjort!
8Må ikke jorden skjelve for slikt, så alle som bor der, sørger? Ja, må den ikke flomme som Nilen, stige og synke som Egypts elv?
9Den dagen, sier Herren GUD, lar jeg solen gå ned ved middagstid og gjør jorden mørk ved høylys dag.
10Festene gjør jeg til sørgehøytider og alle sangene til likklage, jeg legger sekkestrie om alle hofter og lar hvert hode rakes snaut, som i sorg over den eneste sønnen. Enden blir en bitter dag.
11Se, dager skal komme, sier Herren GUD, da jeg sender sult i landet, ikke sult etter brød og ikke tørst etter vann, men etter å høre HERRENS ord.
12De skal flakke om fra hav til hav, streife omkring fra nord til øst og søke etter HERRENS ord, men de skal ikke finne det.
13Den dagen skal vakre jomfruer og unge menn besvime av tørst.
14De som sverger ved Samarias synd og sier: «Så sant din gud lever, Dan» og: «Så sant din vei lever, Beer-Sjeba», de skal falle og aldri reise seg mer.