1Hvor vakre dine føtter er i sandaler, du fyrstens datter! Kurvene om dine hofter er som et smykke, et verk av en dyktig håndverkers hender.
2Din navle er et rundt drikkebeger. Den mangler aldri blandet vin. Din midje er som en hvetehaug omkranset av liljer.
3Dine bryster er som to dådyrkalver, tvillinger av en gasell.
4Din hals er som et elfenbeinstårn, dine øyne som dammene i Hesjbon, ved porten til Bat-Rabbim. Din nese er som Libanons tårn, som ser ut mot Damaskus.
5Ditt hode kroner deg som Karmel, håret på ditt hode er som purpur. Kongen er blitt fanget av dine lokker.
6Hvor vakker og herlig du er, du kjærlighet, med din fryd!
7Din ranke holdning er som et palmetre, dine bryster som drueklaser.
8Jeg sa: «Jeg vil stige opp til palmetreet, jeg vil gripe tak i grenene på det.» La bare dine bryster være som drueklaser, duften av din åndepust som epler,
9og din gane som den edleste vin! Den går glatt ned for min elskede, den flyter lett over leppene til dem som sover.
10Jeg tilhører min elskede, hans lyst er vendt mot meg.
11Kom, min elskede, la oss gå ut på marken! La oss tilbringe natten i landsbyene!
12La oss gå tidlig opp til vingårdene! La oss se om vintreet har skutt knopper, om drueblomstene er sprunget ut, og om granatepletrærne står i blomst. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
13Det dufter av alrunene, og ved våre porter er det utsøkt frukt, alle slag, nye og gamle. Jeg har samlet dem til deg, min elskede.