1Hvor er din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
2Min elskede har gått ned til sin hage, til krydderbedene, for å røkte sin hjord, og for å plukke liljer.
3Jeg tilhører min elskede, og min elskede tilhører meg. Han vokter sin flokk blant liljene.
4Min kjæreste, du er vakker som Tirsa, herlig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær under banner.
5Vend dine øyne bort fra meg, for de overvelder meg. Ditt hår er som geiteflokker som bølger nedover fra Gilead.
6Dine tenner er som en saueflokk som stiger opp fra badestedet. Tvillinger har de alle, og det finnes ingen barnløse blant dem.
7Din tinning bak sløret er som en skive av et granateple.
8Det er 60 dronninger og 80 medhustruer og jomfruer uten tall.
9Men bare én er min due, min fullkomne, sin mors eneste, den utvalgte for henne som fødte henne. Pikene så henne og priste henne salig, dronningene og medhustruene, og de lovpriste henne.
10Hvem er hun som stråler som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som en hær under banner?
11Jeg gikk ned til nøttehagen for å se om det var blitt grønt i dalen, for å se om vintreet hadde skutt knopper og granatepletrærne hadde blomstret.
12Før jeg visste av det, hadde min sjel satt meg opp på vognene til mitt edle folk.
13Vend tilbake, vend tilbake, Sjulammit! Vend tilbake, vend tilbake, så vi kan se på deg. Hva vil dere se i Sjulammit, en dans som i Mahana’im?