1Å, om du var som en bror, som diet ved min mors bryst. Om jeg fant deg utenfor, skulle jeg kysse deg, og ingen skulle forakte meg for det.
2Jeg skulle lede deg og føre deg inn i huset til min mor, og du skulle lære meg. Jeg skulle gi deg å drikke av kryddervinen, av min saft av granatepler.
3Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.
4Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, uro ikke og vekk ikke kjærligheten før den selv vil.
5Hvem er det som kommer opp fra ødemarken, som støtter seg til sin elskede? Jeg vekket deg under epletreet, der din mor lå i veer med deg. Der var det hun lå i veer med deg, der fødte hun deg.
6Sett meg som et segl på ditt hjerte, som et segl på din arm! For kjærligheten er sterk som døden, Dens nidkjærhet er hard som dødsriket. Den har flammer som ildsluer, en Herrens flamme.
7Mange vann kan ikke slokke kjærligheten, elvene kan ikke skylle over den. Hvis en mann ville gi all rikdommen i sitt hus for kjærligheten, ville han bare møte dyp forakt. Brudens brødre
8Vi har en liten søster som ennå ikke har bryster. Hva skal vi gjøre med vår søster den dagen noen spør etter henne?
9Hvis hun er en mur, vil vi bygge et brystvern på henne av sølv. Hvis hun er en dør, vil vi lukke henne inne med sederplanker. Bruden
10Jeg er en mur, og mine bryster som tårn. Da ble jeg i hans øyne som den som finner fred.
11Salomo hadde en vingård i Ba’al-Hamon. Han leide vingården ut til forpaktere. Hver av dem skulle komme med 1000 sølvmynter for frukten fra den.
12Min vingård, den som tilhører meg, ligger foran meg. De 1000 tilhører deg, Salomo, og 200 for dem som vokter frukten i den.
13Du som bor i hagene, vennene lytter til din røst, la meg høre den!
14Skynd deg, min elskede, vær som en gasell eller en ung hjort over krydderfjellene!