1Hvilken fordel har da jøden, eller hvilket gagn er det i omskjærelsen?
2Mye, på alle måter! Først og fremst det at Guds Ord ble betrodd dem.
3Hva da om noen var utro? Kan deres utroskap sette Guds trofasthet ut av kraft?
4På ingen måte! Det står fast at Gud er sannferdig, men hvert menneske er en løgner. Som det står skrevet: For at Du skal bli rettferdiggjort i Dine ord, og få rett når Du dømmer.
5Men dersom vår urettferdighet framhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig, Han som lar vreden komme? Jeg taler nå bare på menneskelig vis.
6Nei, på ingen måte! For hvordan skulle da Gud kunne dømme verden?
7For dersom Guds sannhet er kommet tydeligere fram ved min løgn, og det har bidratt til Hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som en synder?
8Hvorfor skal vi da ikke bare «gjøre det onde for at det gode kan komme av det?» – slik de spottende sier om oss, og som noen påstår at vi lærer. Dommen over dem er rettferdig.
9Hva da? Har vi noen fordel? Nei, slett ikke! Vi har jo ovenfor anklaget både jøder og grekere for at de alle er under synd.
10Som det står skrevet: Det er ikke én rettferdig, nei, ikke en eneste.
11Det er ikke én som er forstandig. Det er ikke én som søker Gud.
12De har alle bøyd av. Alle er de blitt fordervet. Det er ingen som gjør godt, nei, ikke en eneste.
13En åpnet grav er deres strupe. Med sine tunger har de sveket, slangegift er under deres lepper.
14Deres munn er full av forbannelse og bitterhet.
15Deres føtter er snare til å utøse blod.
16Det er ødeleggelse og elendighet på deres veier.
17Og fredens vei har de ikke kjent.
18Det er ingen gudsfrykt for deres øyne.
19Men vi vet at alt det loven sier, taler den til dem som er i loven, for at hver munn skal bli lukket, og for at hele verden skal stå straffskyldig for Gud,
20siden ikke noe menneske blir rettferdiggjort for Ham gjennom lovgjerninger, for ved loven kommer erkjennelse av synd.
21Nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart uten noen lov, den rettferdighet loven og profetene bevitnet.
22Det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror. For det er ingen forskjell,
23for alle har syndet og mangler Guds herlighet.
24Men de blir rettferdiggjort, ufortjent, av Hans nåde ved forløsningen, den som er i Kristus Jesus.
25Ham stilte Gud fram som et soningssted, ved troen, i Hans blod, for å vise sin rettferdighet. For Gud i sin tålmodighet hadde båret over med de synder som tidligere var gjort.
26Slik ville Han vise sin rettferdighet i den tiden som er nå, så Han kunne være rettferdig og rettferdiggjøre den som har troen på Jesus.
27Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, ved troens lov.
28Derfor holder vi fast på at det er ved tro mennesket blir rettferdiggjort, uten lovgjerninger.
29Eller er Gud bare jødenes Gud? Er Han ikke også folkeslagenes Gud? Jo, også folkeslagenes,
30for Gud er Én, Han som rettferdiggjør de omskårne av troen og de uomskårne ved troen.
31Setter vi da loven ut av kraft ved troen? Langt ifra! Tvert imot stadfester vi loven.