1Hva skal vi da si at vår far Abraham har oppnådd etter kjøttet?
2For dersom Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han jo noe å rose seg av, men ikke for Gud.
3For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
4For den som arbeider, blir ikke lønnen regnet som nåde, men som fortjeneste.
5Men den som ikke arbeider, men tror på Ham som rettferdiggjør den ugudelige, ham blir hans tro tilregnet som rettferdighet,
6slik også David uttaler saligprisningen over det menneske Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
7«Salige er de som har fått sine lovbrudd tilgitt, og sine synder dekket over.
8Salig er den mann som Herren ikke tilregner synd.»
9Gjelder nå denne saligprisningen bare de omskårne, eller gjelder den de uomskårne også? Vi sier jo at troen ble regnet Abraham til rettferdighet.
10Men når ble den da tilregnet ham? Da han var omskåret eller uomskåret? Ikke da han var omskåret, men mens han var uomskåret.
11Han fikk omskjærelsens tegn som et segl på rettferdigheten ved tro, den han hadde mens han ennå var uomskåret, og slik ble han far til alle som ikke er omskårne, men som tror, så rettferdigheten kunne bli tilregnet dem også.
12Han ble også far til de omskårne, dem som ikke bare er omskårne, men også følger i fotsporene av den tro vår far Abraham hadde da han fremdeles var uomskåret.
13For det var jo ikke ved loven løftet om å bli arving til verden ble gitt til Abraham eller til hans slekt, men ved troens rettferdighet.
14For er det de som er av loven, som er arvinger, da blir troen uten innhold og løftet satt ut av kraft,
15for det er jo slik at loven framkaller vrede. Men der det ikke er noen lov, der er det heller ingen overtredelse.
16Derfor er løftet av tro, for at det kunne være av nåde, slik at løftet kunne stå fast for hele slekten, ikke bare for den som er av loven, men også for den som er av Abrahams tro. Han er far til oss alle
17– slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag – overfor Gud, Ham som han trodde på, den Gud som gjør de døde levende og nevner det som ikke finnes, som om det finnes.
18Da alt håp var ute, trodde han med håp at han skulle bli far til mange folkeslag, etter det som var sagt: «Slik skal din slekt bli.»
19Han ble ikke svak i troen og var ikke opptatt av sin egen utlevde kropp, selv om han snart var 100 år. Heller ikke var han opptatt av Saras døde morsliv.
20Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble styrket i troen idet han ga Gud ære.
21Han var helt overbevist om at det Han hadde lovt, det var Han også i stand til å gjøre.
22Derfor ble det regnet ham til rettferdighet.
23Nå ble det ikke skrevet bare for hans skyld at den ble tilregnet ham;
24men også for vår skyld, vi som blir tilregnet rettferdighet og som tror på Ham som reiste vår Herre Jesus opp fra de døde,
25Han som ble gitt for våre overtredelser og oppreist til vår rettferdiggjørelse.