1Derfor kan du ikke unnskyldes, du menneske, hvem du enn er som dømmer. For i hver sak du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. For du som dømmer, gjør de samme ting.
2Vi vet at Guds dom, den som er i samsvar med sannheten, hviler over dem som gjør den slags.
3Regner du med, du menneske som dømmer dem som gjør slike ting, og som selv gjør de samme, at du skal kunne flykte fra Guds dom?
4Eller forakter du Hans rikdom på godhet, overbærenhet og tålmodighet? Skjønner du ikke at Guds godhet leder deg til omvendelse?
5Men ved din hardhet og ditt hjerte som ikke vil vende om samler du deg vrede til vredens dag, den dag da Guds rettferdige dom skal åpenbares.
6Han skal gi enhver etter hans gjerninger:
7Han gir evig liv til dem som ved tålmodig utholdenhet i god gjerning søker herlighet, ære og uforgjengelighet.
8Han lar harme og vrede komme over dem som søker sitt eget og er ulydige mot sannheten, men som derimot lyder urettferdigheten.
9Trengsel og angst skal komme over hver menneskesjel som gjør det onde, over jøde først og så over greker.
10Men Han gir herlighet, ære og fred til hver den som gjør det gode, til jøde først og så til greker.
11For Gud gjør ikke forskjell på folk.
12For alle som syndet uten lov, skal også gå fortapt uten lov, og alle som syndet i loven, skal bli dømt ved loven
13– for det er ikke de som hører loven, som er rettferdige for Gud, men de som lever etter loven, som skal bli rettferdiggjort.
14Når hedningfolk som ikke har loven, av naturen gjør det loven lærer, er de sin egen lov, selv om de ikke har loven;
15de viser at lovens gjerning er skrevet i hjertet deres; og samvittigheten deres vitner sammen med dem; det samme gjelder tankene deres, som innbyrdes enten anklager eller unnskylder dem
16– på den dagen da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene etter mitt evangelium, ved Jesus Kristus.
17Se, du som kalles jøde og setter din lit til loven og roser deg i Gud,
18du som kjenner Hans vilje og som kan dømme om smått og stort, fordi du er opplært i loven,
19og er overbevist om at du selv er en veileder for blinde, et lys for de som er i mørke,
20en oppdrager for uforstandige, en lærer for umodne, fordi du i loven har fått den rette form for kunnskap og sannhet.
21Du som lærer andre, lærer du ikke deg selv? Du som forkynner at en ikke skal stjele, stjeler du?
22Du som sier: «Du skal ikke drive hor », driver du hor? Du som har avsky for avgudsbildene, utfører du tempelran?
23Du som roser deg av loven, vanærer du Gud ved å bryte loven?
24For Guds navn blir spottet blant folkeslagene på grunn av dere, slik det står skrevet.
25Omskjærelse er jo nyttig dersom du holder loven. Men er du en lovbryter, da er din omskjærelse blitt som om du hadde forhud.
26Hvis en som har forhud, holder lovens rettferdige krav, må ikke da hans forhud likevel regnes som omskjærelse?
27Dersom den som fysisk har forhud, oppfyller loven, har han ikke da rett til å dømme deg, du som til tross for at du har bokstaven og omskjærelsen, er en lovbryter?
28For det er ikke den som er jøde i det ytre, som er jøde, og omskjærelse er ikke en omskjærelse i det ytre, på kjønnslemmet.
29Men den er jøde som er det i det skjulte, og som har hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven. Den har sin ros, ikke fra mennesker, men fra Gud.