1Til sangmesteren. En salme av Korahs sønner.
2erre, Du har vist velbehag mot Ditt land. Du har gjort ende på Jakobs fangenskap.
3Du har tilgitt Ditt folks misgjerning. Du har dekket over all deres synd.
4Du tok tilbake all Din harme, Du har vendt Deg bort fra Din brennende vrede.
5Omvend oss, vår frelses Gud, og la Din harme mot oss opphøre!
6Vil Du være vred på oss til evig tid? Vil Du tøye Din vrede fra slekt til slekt?
7Vil Du ikke fornye oss igjen, så Ditt folk kan glede seg i Deg?
8Vis oss Din miskunnhet, Herre, og gi oss Din frelse!
9Jeg vil høre hva Gud Herren vil tale, for Han vil tale fred til sitt folk og sine hellige. Men la dem ikke vende tilbake til dårskap!
10Sannelig, Hans frelse er nær hos dem som frykter Ham, så herligheten kan bo i vårt land.
11Miskunnhet og sannhet har møtt hverandre. Rettferdighet og fred har kysset hverandre.
12Sannhet skal spire opp fra jorden og rettferdighet skue ned fra Himmelen.
13Ja, Herren skal gi det gode, og vårt land skal gi sin grøde.
14Rettferdighet skal gå foran Hans ansikt, og den skal gjøre vei for Hans fottrinn.