1En bønn av David. øy Ditt øre hit, Herre, svar meg! For jeg er elendig og fattig.
2Bevar min sjel, for jeg er gudfryktig. Du er min Gud. Frels Din tjener, som setter sin lit til Deg.
3Vær meg nådig, Herre, for jeg roper til Deg hele dagen lang.
4Gi Din tjener glede i sjelen, for opp til Deg, Herre, løfter jeg min sjel.
5For Du, Herre, er god og rede til å tilgi og rik på trofasthet mot alle som kaller på Deg.
6Legg øret til min bønn, Herre! Og lytt til mine inderlige bønners røst!
7På min trengsels dag vil jeg påkalle Deg, for Du vil svare meg.
8Blant gudene er det ingen som Du, Herre. Og ingen gjerninger er som Dine.
9Alle folkeslagene som Du har gjort, skal komme og tilbe framfor Ditt ansikt, Herre, og ære Ditt navn.
10For Du er stor og gjør underfulle gjerninger. Du alene er Gud.
11Lær meg Din vei, Herre! Jeg vil vandre i Din sannhet. Gi meg et udelt hjerte så jeg frykter Ditt navn.
12Jeg vil prise Deg, Herre, min Gud, av hele mitt hjerte, og jeg vil ære Ditt navn for evig.
13For Din godhet er stor mot meg, og Du har fridd min sjel ut fra dødsrikets dyp.
14Gud, de stolte har reist seg mot meg, og en flokk voldsmenn har vært ute etter mitt liv. Og de har ikke satt Deg foran seg.
15Men Du, Herre, er Gud, full av barmhjertighet. Du er nådig, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet.
16Vend Deg til meg og vær meg nådig! Gi Din styrke til Din tjener, og frels Din tjenestekvinnes sønn!
17Gjør et tegn med meg til det gode, så de som hater meg, kan se det og bli til skamme. For Du, Herre, har hjulpet meg og trøstet meg.