1Til sangmesteren. Etter Gittit. En salme av Korahs sønner.
2vor elskelige er Dine boliger, Hærskarenes Herre!
3Min sjel lengter, ja, tæres av lengsel etter Herrens forgårder. Mitt hjerte og min kropp roper etter Den Levende Gud.
4Selv spurven har funnet et hjem, og svalen et rede, der den kan legge sine unger, Dine altere, Hærskarenes Herre, min Konge og min Gud.
5Salige er de som bor i Ditt hus. De skal alltid prise Deg.
6Salig er det menneske som har sin styrke i Deg, de som har fått pilegrimsveien lagt ned i sitt hjerte.
7Når de går gjennom Tåredalen, gjør de den til en kilde. Selv tidligregn dekker den med velsignelser.
8De går fra kraft til kraft. Hver og en stiller seg fram for Gud på Sion.
9Herre, Hærskarenes Gud, hør min bønn! Jakobs Gud, legg øret til!
10Se, Gud, vårt skjold, se på Din salvedes ansikt!
11For én dag i Dine forgårder er bedre enn tusen andre. Jeg har valgt å stå ved døren i min Guds hus framfor å ha bolig i ugudelighets telt.
12For Herren Gud er sol og skjold. Herren gir nåde og herlighet. Intet godt vil Han spare for dem som vandrer oppriktig.
13Hærskarenes Herre, salig er det menneske som stoler på Deg.