1En sang. En salme av Asaf.
2ud, hold Deg ikke så stille! Vær ikke taus, og vær ikke så rolig, Gud!
3For se, Dine fiender raser. Og de som hater Deg, har løftet hodet.
4De har lagt listige råd mot Ditt folk, og sammensverget seg mot dem Du bevarer.
5De har sagt: «Kom, la oss utslette dem som folk, så ingen lenger vil minnes Israels navn.»
6For de har sammensverget seg med ett sinn. Disse danner et forbund mot Deg:
7Edoms telt og ismaelittene, Moab og hagrittene,
8Gebal, Ammon og Amalek, Filisterland med innbyggerne i Tyros.
9Også Assur har sluttet seg til dem. De har gitt sin arm til Lots barn.
10Gjør med dem som med Midjan, som med Sisera, som med Jabin ved Kisjonelven,
11de som ble utryddet ved En-Dor, som ble til avfall på bakken.
12Gjør med deres fornemme menn som Oreb og som Se’eb, ja, alle deres fyrster som Sebah og Salmunna.
13Det var de som sa: «La oss ta Guds beitemarker i eie!»
14Min Gud, gjør dem lik støvet som virvler omkring, lik agner i vinden.
15Som ilden brenner skogen, og som ildsluen setter fjellene i flammer,
16slik skal Du forfølge dem med Ditt uvær, og sette skrekk i dem med Din storm.
17Gjør deres ansikt fulle av skam, så de kan søke Ditt navn, Herre.
18La dem bli til skamme og lammet av skrekk til evig tid. Ja, la dem bli vanæret og gå fortapt,
19så de kan kjenne at Du, som alene bærer navnet Herren, er Den Høyeste over hele jorden.