1Til sangmesteren. Etter «Liljene ». Et vitnesbyrd av Asaf. En salme.
2egg øret til, Israels Hyrde, Du som leder Josef som en hjord. Strål fram, Du som bor mellom kjerubene.
3Vekk Din styrke for Efraim, Benjamin og Manasse, og kom til frelse for oss!
4Forny oss igjen, Gud! La Ditt ansikt lyse, så vi blir frelst.
5Herre, Hærskarenes Gud, hvor lenge vil Du la Din vrede ose tross Ditt folks bønn?
6Du lot dem spise tårer for brød og har mangfoldig gitt dem tårer å drikke.
7Du har gjort oss til et stridsemne for våre naboer, og våre fiender spotter oss.
8Forny oss igjen, Hærskarenes Gud! La Ditt ansikt lyse, så vi blir frelst.
9Et vintre har Du rykket opp av Egypt. Du har drevet folkeslagene ut og plantet det.
10Du ryddet jord for det og fikk det til å skyte dype røtter, og det fylte landet.
11Fjellene var dekket av vintreets skygge og Guds sedrer av dets ranker.
12Det sendte sine grener ut til Havet og sine skudd til Elven.
13Hvorfor har Du revet ned gjerdene rundt det, så alle som går forbi på veien, plukker frukt av det?
14Villsvinet fra skogen river det opp, og dyrene på marken har det som beite.
15Vend tilbake, vi ber Deg, Hærskarenes Gud, vend blikket ned fra Himmelen og se, og ta Deg av dette vintreet
16og vinstokken som Din høyre hånd har plantet, og Sønnen som Du gjorde sterk for Deg.
17Den er brent med ild, den er hogd ned. De går fortapt ved straffen fra Ditt ansikt.
18Hold Din hånd over Mannen ved Din høyre hånd, over Menneskesønnen som Du har styrket for Din egen sak.
19Da skal vi ikke vende oss fra Deg. Gi oss livet igjen, og vi skal påkalle Ditt navn.
20Forny oss igjen, Herre, Hærskarenes Gud! La Ditt ansikt lyse, så vi blir frelst.