1En salme av Asaf. ud, folkeslagene har kommet inn i Din arv, de har gjort Ditt hellige tempel urent, de har lagt Jerusalem i ruinhauger.
2Likene av Dine tjenere har de gitt som mat til himmelens fugler, kjøttet av Dine hellige til jordens dyr.
3Deres blod har de øst ut som vann over hele området rundt Jerusalem, og det var ingen til å begrave dem.
4Vi er blitt en hån for våre naboer, til spott og spe for dem omkring oss.
5Hvor lenge, Herre? Vil Du være vred for alltid? Vil Din nidkjærhet brenne som ild?
6Utøs Din harme over folkeslagene som ikke kjenner Deg, og over rikene som ikke påkaller Ditt navn.
7For de har fortært Jakob, og hans bosted har de lagt øde.
8Tilregn oss ikke våre forfedres misgjerninger! Skynd Deg å la Din dype barmhjertighet komme oss i møte, for vi er langt nede.
9Hjelp oss, vår frelses Gud, for Ditt herlige navns skyld. Fri oss ut og gi soning for våre synder, for Ditt navns skyld!
10Hvorfor skulle folkeslagene si: «Hvor er deres Gud?» La hevnen for Dine tjeneres blod, det som er utgytt, bli kjent blant folkeslagene som er for våre øyne.
11La fangens sukk komme for Ditt ansikt! Hold dødens barn i live, ved Din arms velde!
12Og gjengjeld våre naboer i fanget sju ganger den hån som de har hånet Deg med, Herre.
13Så vil vi, Ditt folk og den hjord Du vokter, prise Deg til evig tid. Vi vil forkynne Din pris for slekt etter slekt.