1Til sangmesteren.
2En læresalme av David da edomitten Doeg gikk og talte til Saul og sa til ham: «David har gått til Akimeleks hus.»
3vorfor roser du deg i ondskap, du mektige mann? Guds trofasthet varer dagen lang.
4Din tunge tenker på ødeleggelse; som en skarp barberkniv farer den med svik.
5Du elsker det onde framfor det gode, løgn framfor rettferdig tale.
6Du elsker alle de drepende ord, du svikefulle tunge.
7Men Gud skal bryte deg ned for alltid. Han skal ta deg bort og rive deg ut fra ditt bosted og rykke deg opp med roten fra de levendes land.
8Også de rettferdige skal se det og frykte, og ham skal de le av og si:
9«Se, her er mannen som ikke gjorde Gud til sin styrke, men som stolte på sin rikdoms overflod, han styrket seg selv ved ødeleggende framferd.»
10Men jeg er som et fruktbart oliventre i Guds hus. Jeg stoler på Guds trofasthet i all evighet.
11Jeg vil prise Deg for evig, for det er Du som har gjort det, og jeg venter på Ditt navn, for det navnet er godt for Dine hellige.