1Til sangmesteren. Til «Mahalat». En læresalme av David.
2åren sier i sitt hjerte: «Det er ingen Gud.» De er fordervet og har gjort avskyelig ondskap. Det er ingen som gjør godt.
3Fra Himmelen skuer Gud ned på menneskenes barn for å se om det er noen som har forstand, noen som søker Gud.
4Hver eneste en av dem har vendt seg bort. Alle sammen er de blitt fordervet. Det er ingen som gjør godt, nei, ikke en eneste.
5Har de da ingen kunnskap, disse som gjør urett, de som fortærer Mitt folk som de eter brød, og som ikke påkaller Gud?
6Der blir de skrekkslagne, hvor det ikke fantes noen frykt, for Gud sprer deres bein som fylker seg mot deg. Du lar dem bli til skamme, for Gud forkaster dem.
7Må Israels frelse komme fra Sion! Når Gud fører de bortførte av sitt folk tilbake, skal Jakob fryde seg og Israel være glad.