1Til sangmesteren. En salme av David
2da profeten Natan kom til ham, etter at han hadde gått inn til Batseba.
3ær meg nådig, Gud, etter Din godhet! Utslett mine overtredelser etter Din store barmhjertighet!
4Gjør meg fullkomment ren fra min misgjerning og rens meg fra min synd!
5For mine overtredelser erkjenner jeg, og min synd står alltid for meg.
6Mot Deg, mot Deg alene har jeg syndet, og det som er ondt i Dine øyne, har jeg gjort – så Du kan være rettferdig når Du taler og rettvis når Du dømmer.
7Se, jeg ble født i misgjerning, og i synd har min mor unnfanget meg.
8Du har lyst til sannhet til det innerste; og i det skjulte lærer Du meg visdom å kjenne.
9Rens meg fra synd med isop, og jeg blir ren. Vask meg ren, og jeg blir hvitere enn snø.
10La meg høre fryd og glede, så de kan fryde seg, de bein Du har knust.
11Skjul Ditt ansikt for mine synder og stryk ut alle mine misgjerninger!
12Skap et rent hjerte i meg, Gud, og forny en stødig ånd i mitt indre!
13Kast meg ikke bort fra Ditt ansikt og ta ikke Din Hellige Ånd fra meg!
14Gi meg tilbake gleden over Din frelse og hold meg oppe ved en raus ånd.
15Så skal jeg lære overtredere Dine veier, og syndere skal omvende seg til Deg.
16Fri meg fra blodskyld, Gud, min frelses Gud, og min tunge skal juble høyt over Din rettferdighet.
17Herre, åpne mine lepper, og min munn skal forkynne Din pris.
18For Du har ikke lyst til slaktoffer – ellers ville jeg gitt det. Brennoffer har Du ikke behag i.
19Offer for Gud er en sønderbrutt ånd, et knust og angrende hjerte – Gud, det vil Du ikke forakte.
20Gjør godt mot Sion i Ditt velbehag! Bygg Jerusalems murer!
21Så skal Du ha behag i rettferdighetsoffer, i brennofferet og helofferet. Så skal de bære fram okser på Ditt alter.